For uinnvidde kan det være vanskelig å se sammenhengene mellom Brussel-bydelen Molenbeek, den italienske filosofen Umberto Eco, en mystisk serbisk livlege og obskure kultfigurer på norsk Twitter.
Fellesnevneren? Den er selvsagt fotball.
Energidrikk og Qatar
«Kunst og gress» er en samling fotballartikler som skriver seg fra Vinduet-redaktør Simen V. Gonsholts tiårige karriere som journalist i Dagens Næringsliv. I boken – utgitt på fotballforlaget Tolvte mann – møter vi personligheter som for lengst har gått i fotballverdenens kollektive glemmebok, blivende stjerner og avdøde helter.
Bokens 268 sider rommer både lengre reportasjer og kortere kuriositeter, og kaster et lys over noen av de viktigste tendensene i fotballen det siste tiåret: Red Bull entrer europeisk toppfotball, det samme gjør Qatar, internasjonale toppklubber begynner å satse på kvinnefotball, nye fotballnasjoner blir til og andre gjenoppstår.
– Jeg tenker at boken er et forsøk på å formidle den indre jubelen jeg selv føler på hver gang jeg spiller, ser, tenker på, dekker eller skriver om fotball. Jeg tenker at det er et håp som går igjen i den – håpet om at Martin Ødegaard skal slå ut i full blomst, at Ada Hegerberg skal gjøre landslagscomeback, at Sander Berge skal slutte å bare slå tversoverpasninger. Og mye av dette har jo heldigvis ordnet seg. Og jeg har ikke tenkt å gi opp Sander Berge, heller, sier Simen V. Gonsholt (42).
Karrierens «største journalistiske scoop» som han skriver, var et resultat av årelang epost korrespondanse og endte opp med verdens første intervju med fotballen mystiske serbiske livlege, Marijana Kovačević.
– Det var også min kjedeligste jobb. Jeg satt og så på henne massere et ben i tre dager. Men som hun sa til slutt: «Det er bare én sannhet i fotball, og den er i bena.»
Lykke på løkka
Hvis det finnes noe som forener Gonsholts sportsjournalistiske virke, finner man det ett sted, på treningsfeltet.
– Det er kanskje litt arrogant, men jeg mener at for å forstå seg på fotball, burde man helst også spille fotball. De øyeblikkene som går igjen i boken er de små øyeblikkene av lykke som oppstår på treningsfeltet: de man har som barn på løkka og kanskje som toppspiller også.
Boken rommer beskrivelser av Kasper Schmeichel som prøver å sparke ballen så høyt han bare kan, Caroline Graham Hansen som aldri havner i midten på rondo eller Tor Thodesen som lever sitt beste liv når han spiller fotballtennis på slutten av treningsøkten.
Rondo. Er det noe som går igjen i boken, er det de små øyeblikkene av lykke som kan oppstå på treningsfeltet. For eksempel når Gonsholt besøker Caroline Graham Hansen i Barcelona og hun aldri havner i midten under øvelsen rondo.
– Var det noe som overrasket deg da du leste tekstene på nytt?
– Kanskje hvor negativ jeg var til Per-Mathias Høgmo, han og det altfor stramt sammenknyttede skjerfet går igjen i mange av tekstene, som et spøkelse, noe som kanskje er rart å lese i dag, siden han nettopp vant serien i Sverige med Häcken og nå bare er «Per-Messias» der, sier Gonsholt.
– Men til det kan jeg bare si: sorry not sorry.
Simen Gonsholt var ansatt i Dagens Næringsliv i ti år, fra 2011 til 2021.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.