Fra tid til annen slår desperasjonen ned i oss alle. Bare hev blikket, eller se for eksempel hva Google foreslår som autoutfylling hvis man begynner å skrive «hvordan» (eller «how to» hvis man er internasjonalt orientert) i søkefeltet.
Fakta: «How To With John Wilson»
Amerikansk dokumentarserie
Skrevet og produsert av John Wilson og Nathan Fielder.
Tar for seg livets store, små, viktige og uviktige spørsmål.
Sesong to har premiere på HBO Max fredag 26. november
Hvordan bli kvitt bananfluer
Hvordan koke ris
Hvordan skrive cv
Det kan i alle fall leses som uttrykk for en viss desperasjon. Det er uansett spørsmål av helt eksistensiell art: hvordan fungere i verden?
Hverdagsproblemer
Den angstfylte newyorkeren John Wilson (35) har i HBO-serien «How To With John Wilson» gått inn i noen av problemstillingene som uunngåelig vil oppstå hvis man er et menneske som deltar aktivt i et samfunn. Eller prøver på det.
Som for eksempel hvordan man behersker småprat. («Snakk om ting som alle kan relatere til, men som man glemmer lett.») Eller hvordan man i en gruppe splitter regningen imellom seg på restaurant. Og det for mange mindre dagsaktuelle, men stadig relevante: Hvordan sette opp et stillas?
Dette var sesong en. Nå kommer sesong to.
Detektivblikket
John Wilson er blitt beskrevet som New Yorks sir David Attenborough. Der Attenborough har fokusert på det viltre i naturen, har John Wilson fokusert på det samme i New York. Menneskets natur, så å si.
Til det amerikanske livsstilsmagasinet GQ fortalte han i et intervju at stilen hans er blitt formet etter å ha jobbet i et selskap for privatetterforskning. Her brukte han såpass mye tid på å se banale videoer av folk som hoppet ut av rullestoler for forsikringspenger, at han opparbeidet et visst blikk for slike ting i hverdagen. Private eye stuff, som han kaller det.
Det man ser hvis man hever blikket, som for eksempel folk som står på hendene på t-banen, en butikk som er i ferd med å stenge, et par som stirrer tomt ut i luften. Ja, eller mennesker i desperasjon, eller Kyle MacLachlan som sliter med å stemple billetten på t-banen – som er én og samme sak.
Den grunnleggende motivasjonen er, ifølge Wilson, en dyp bekymring for at alt forsvinner. At byen han har vokst opp i mister karakter, og til slutt ender opp som en identitetsløs glassby. Før det skjer, vil han i alle fall ha konservert den gjennom filmklipp.
Det er ikke lett
De små klippene fra hverdagen i New York ledsages av Wilsons fortellerstemme (som er nølende av natur, men som ikke gir følelsen av at han er usikker på hvor han skal).
I kombinasjon gir de, om ikke et svar på den aktuelle problemstillingen, eller en universell veileder på hvordan man oppfører seg normalt, men en følelse av at problemstillingen er universell; at man er normal når man synes det er vanskelig å småprate, eller finne en akseptabel måte å splitte regningen på restaurant.
For det skal ikke være lett. En erkjennelse som er mye er lettere å akseptere når man innser at det er slik for alle.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.