Crowded House og indiepopen på Flying Nun Records får ha oss unnskyldt: New Zealands største bidrag til popen er Ella Marija Lani Yelich-O’Connor, som nå følger opp sin ekstreme suksessdebut som Lorde.
Det skorter ikke på egenrådige artister i den øverste sfæren av popmusikken, men Lorde har definitivt ambisjoner utenom det vanlige på dette gjennomtenkte og sammensatte albumet.
Fakta: Lorde
Universal
Singelen «Sober» forteller bare en del av historien. I den florlette powerballaden «Liability» hører vi kun henne og et flygel, men det holder lenge. Lorde jobber bevisst med albumformatet, og noen av temaene kommer tilbake i små repriser.
Når de virkelige, moderne popløftene inntreffer på «Supercut» og sistelåten «Perfect Places», er det som om man er blitt påminnet om at Lorde faktisk er en listepopartist og ikke en popkunstner, men også at det ikke trenger være noe reelt skille mellom de to.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.