Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Klipp og lim. Mens endringer i abortloven er på dagsorden i Norge, diskuterer resten av verden hvordan både levende og ennå ikke fødte skapninger kan forbedres. Crispr-teknologien som gjør det mulig å klippe og lime i genene som i et tekstdokument, gjør det mulig å korrigere livets kode og styre menneskeartens videre utvikling på helt nye måter.

Klipp og lim. Mens endringer i abortloven er på dagsorden i Norge, diskuterer resten av verden hvordan både levende og ennå ikke fødte skapninger kan forbedres. Crispr-teknologien som gjør det mulig å klippe og lime i genene som i et tekstdokument, gjør det mulig å korrigere livets kode og styre menneskeartens videre utvikling på helt nye måter.

Ville du redigert fosteret hvis barnet ditt kunne blitt smartere, sterkere og penere?

Tekst

Vil du få varsel hver gang Osman Kibar publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Jennifer Doudna oppdaget at det var mulig å korrigere livets kode ved å klippe og lime gener som i et tekstdokument.

I forrige uke ble verdens første genredigerte babyer født. Den kinesiske forskeren He Jiankui sjokkerte vitenskapsverdenen, da han kunngjorde å ha redigert og «forbedret» DNA-et til de to tvillingbabyene.

Jennifer Doudna (54) er kvinnen bak teknologien som gjør dette mulig. Professoren i biokjemi og hennes team på Berkeley-universitetet oppdaget crispr, metoden som gjør det mulig å endre livets kode ved å redigere genene.