Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Bobler. 1200 flasker musserende bringebærvin – som står til ettergjæring etter å ha blitt tappet på flaske – må snus hver eneste dag i stativene inne i det tidligere grisehuset.

Bobler. 1200 flasker musserende bringebærvin – som står til ettergjæring etter å ha blitt tappet på flaske – må snus hver eneste dag i stativene inne i det tidligere grisehuset.

Perfeksjon. Bringebærene er innom nøye kvalitetskontroll etter plukking. Annensorteringsbærene blir til vin.

Perfeksjon. Bringebærene er innom nøye kvalitetskontroll etter plukking. Annensorteringsbærene blir til vin.

Vingården på 60 grader nord

Tekst
Foto
Drøbak

Bringebær måtte da kunne brukes til annet enn saft, tenkte ekteparet. Nå lager de prisvinnende viner på gården i Drøbak.

– Kom da, Tara! Ja, flink jente!

Roy Andersen (65) knepper av litt ugress ved roten av en bringebærplante før han speider ut over feltet ved skogkanten. De endeløse hekkene står der, rad etter rad, inngjerdet for å holde rådyrene unna fristelsene. Irsksetteren Tara kommer småløpende nedover. Hun har både fått dårligere syn og hørsel med årene, men er likevel i god form siden hun henger i hælene på bringebærbonden og plukkerne dagen lang.

– Kona og jeg begynte med bringebær i 2009, da plantet vi vårt første felt foran huset. Vinproduksjonen startet vi i utgangspunktet med fordi vi var lei av å kjøre tre mil hver dag til Askim frukt- og bærpresse for å levere annenrangs bringebær til saft. Det måtte da være noe bedre vi kunne bruke disse utsorterte bærene til, tenkte vi.

Den tanken ble starten på Bringebærlandets vineventyr i Drøbak, noen mil utenfor Oslo. I fjor solgte Roy Andersen og Åse-Marit Thorbjørnsrud (63) over 7000 flasker bringebærvin fra eget gårdsutsalg – og fra mai i år, er tre av vinene til salgs gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Bønder for sine bær. Åse-Marit Thorbjørnsrud og Roy Andersen ville lage noe morsommere enn saft av overskuddsbærene. Det ble starten på et vineventyr.

Bønder for sine bær. Åse-Marit Thorbjørnsrud og Roy Andersen ville lage noe morsommere enn saft av overskuddsbærene. Det ble starten på et vineventyr.

– Akkurat nå har vi cirka ti kilometer bringebærhekker, men hekkene rundt gårdstunet vårt er oppbrukt og skal pløyes bort. «Gullfaks» er der oppe.

Han sender et blikk i retning skogbrynet noen hundre meter unna, forbi et plastdekket kålrotjorde og et stykke videre oppover. Dette feltet ble nyplantet for to år siden, og neste sommer står enda et nytt felt klar til plukking like ved, med panoramautsikt over bygda. Da vil de ha til sammen seks kilometer med hekker fulle av store, knallrøde bringebær.

Fakta: Bringebærlandet

Gård ved Drøbak, sør for Oslo.

bringebærlandet.no

Har drevet med produksjon av bringebær siden 2009, da de første hekkene ble plantet. Nå har de 25 dekar med bringebærhekker.

Startet produksjon og salg av bringebærvin i 2016.

Fra saft til vin

Fire-fem tonn bringebær rives vekk fra gårdsutsalget hvert år, kanskje mer. Men det var det ekstreme satsingen på kvalitet som resulterte i en egen vingård på 60 grader nord.

– Når du selger en kurv til en så høy pris som vi gjør, skal det være veldig pene og store bær av topp kvalitet. Kvaliteten jukser vi ikke med. Alle ferdigplukkede kurver blir dobbeltsjekket på kontrollrommet vårt, og anslagsvis 20–25 prosent av bærene sorteres ut. Det var dette som gikk til saft før, men som nå blir til vin, sier Andersen.

De hadde hørt at bringebær ikke egnet seg til vin. Det var for søtt og det var for lite syre. Men de ønsket likevel å prøve, og i 2014 sendte de flere bøtter bringebær med noen venner, som var hobbyvinleggere, for å se hva de fikk ut av det.

– Vi visste jo at det gikk an å lage vin av både rips, stikkelsbær og rabarbra, så hvorfor skulle det ikke gå med bringebær? Det er riktig nok et eksklusivt bær, og det skal store mengder bringebær til for å lage noen liter vin, men vi hadde jo rikelige mengder å ta av. Resultatet ble overraskende bra allerede i starten. Da myndighetene ville endre alkoholloven og åpne for salg av alkohol fra gårdsutsalg i 2016, var vi klare, forteller Åse-Marit Thorbjørnsrud.

Tidlig på'n. For å unngå den verste sommersolen, er bringebærplukkerne – her Johanne Østereng Halvorsen – grytidlig på plass hver morgen.

Tidlig på'n. For å unngå den verste sommersolen, er bringebærplukkerne – her Johanne Østereng Halvorsen – grytidlig på plass hver morgen.

Vinflasker revet vekk

Ekteparet satset på dessertvin, og fikk hjelp av vennene Ingjerd Hanevold og Dag Fossum af Darre, som begge hadde drevet med vinlegging i mange år, og som fortsatt er en viktig del av foretaket. Det første året produserte de 1000 flasker, året etter 4000 – samtlige ble revet vekk.

– Så fikk vi et luksusproblem, for vi hadde verdens minste vinfabrikk i kjelleren på låven vår, der vi hadde dyttet inn tre tanker på 200 liter. Folk ville ha mer av vinen, vi hadde nye bestillinger på over 1000 flasker vin og risikerte ikke noe ved å utvide. Men vi hadde ikke plass til å produsere mer, sier Thorbjørnsrud.

– Det var så trangt der inne at vi måtte gå ut for å skifte mening. Vi var nødt til å finne på noe nytt, legger ektemannen til og ler.

Som følge av den store etterspørselen, fikk de også litt kalde føtter. Ingen av dem hadde spesielle kunnskaper om vinproduksjon, og de bestemte seg for å knytte til seg en ekspert som kunne bidra til å utvikle vinen deres videre og kvalitetssikre produksjonen. Valget falt på Anika Perisic (40), som er utdannet innen vin- og spritproduksjon fra Universitetet i Beograd og til daglig jobber som destillatør på Himkok i Oslo – baren som er kåret til en av verdens beste.

– Jeg takket ja til å være konsulent med én gang, for det var en kjempespennende utfordring. Jeg ble spurt om å utvikle Dessertvinen, gjøre den mer frisk og balansert. Vi brukte mer enn ett år på eksperimenter, og testet mange kombinasjoner før vi kom frem til en ny oppskrift. Åse-Marit og jeg jobber sammen – jeg lærer henne om fermentering og andre prosessmetoder, så hun kan forstå vinteknologi og etter hvert overta produksjonen av bringebærvin selv, sier Perisic.

Med den nye vingården åpnet det seg muligheter til å lage flere typer vin, forklarer Perisic.

Musserende vin var Andersens ønske, isvin var Thorbjørnsruds – og mjød var Perisics idé, for å utnytte bringebærjuicen som var igjen etter produksjonen av isvin.

– Dessertvinen er min favoritt. Den er en søt, fruktig vin som kundene kommer igjen og igjen for å kjøpe, sier Anika Perisic.

Rad på rad. Thorbjørnsrud og Andersen har nå 25 dekar bringebærhekker. Hvert år rives fire-fem tonn bringebær vekk på gårdsutsalget – kanskje mer.

Rad på rad. Thorbjørnsrud og Andersen har nå 25 dekar bringebærhekker. Hvert år rives fire-fem tonn bringebær vekk på gårdsutsalget – kanskje mer.

Rødt og prisbelønnet. Mjød, musserende vin, isvin og dessertvin – sistnevnte er dessuten prisbelønnet.

Rødt og prisbelønnet. Mjød, musserende vin, isvin og dessertvin – sistnevnte er dessuten prisbelønnet.

Vognlass. I sommer er det norske studenter, blant dem Veslemøy Waage, som plukker bær i åkeren.

Vognlass. I sommer er det norske studenter, blant dem Veslemøy Waage, som plukker bær i åkeren.

Pusset opp grisehuset

De kjøpte to nye tanker på 2000 liter hver og inngikk en leieavtale med nabogården. Han hadde et gammelt grisehus og en møkkakjeller som kunne egne seg perfekt som nytt produksjonslokale. Griser hadde det ikke vært der siden 80-tallet, lokalet sto helt tomt, men krevde også en del arbeidstimer før det kunne tas i bruk.

– Dere skulle ha sett det da vi overtok, det så ikke ut, sier Perisic.

Men etter en real oppussing gikk de i gang med å øke vinproduksjonen høsten 2018 og utvikle smakene ved å eksperimentere med temperatur, gjær, fermentering og håndtering av råvarer.

– Målet er å beholde all friskhet fra bærene, men samtidig unngå at det smaker for mye sprit – eller at det blir for søtt eller for syrlig. Det er en vanskelig balansegang, forklarer Perisic.

Arbeidsfordelingen på gården er klar: Roy Andersen er sjefen ute på bringebærjordet, kona er ansvarlig for all vinproduksjon og -lagring og Anika Perisic er hjernen bak utviklingen av vinene.

De har også fått noen aha-opplevelser underveis:

Fakta: Test av Bringebærlandets viner

DNs vinekspert Merete Bø har testet 2018-årgangene av Bringebærlandets fire viner, og samtlige får høy poengsum:

Bringebærlandet Musserende 2018

Bringebærlandet Dessertvin 2018

Bringebærlandet Mjød

Bringebærlandet Isvin 2018

– Tidligere i år var jeg på en gourmetmiddag hos en nabo som er glad i vin. Da åpnet vi en dessertvin av 2016-årgangen, som jeg også hadde drukket i 2017. Den gang syntes jeg vinen var lite kompleks og smakte veldig sprit, men i år var spritsmaken helt borte og den hadde fått en fylde. At vinene våre kan bli bedre av lagring, var en ny erfaring å ta med seg. Vi så ikke for oss at dette var lagringsvin. Men til tross for fire års lagringstid, er fortsatt 2018-årgangen bedre enn 2016-årgangen, konstaterer Andersen.

Listen legges stadig høyere, og vinene har også fått økt spillerom. På Himkok bruker de Dessertvinen i den italienske klassikeren negroni, en av de mest populære cocktailene på menyen.

– Vinen gjør den bittersøte cocktailen til en eksplosjon av bringebærsmak i munnen. Drinken, som er utviklet av Maros Dzurus og Paul Aguilar, har høstet stor anerkjennelse også i utlandet. Negronien ble tatt veldig godt imot, og smaken av bringebærene gjør den helt unik, sier Perisic.

Prisbelønt

Ekteparets dessertvin ble kåret til Årets fruktvin i 2019.

– Da vi så smått satte i gang med vinproduksjonen i 2016, hadde vi aldri drømt om å lage viner som skulle vinne priser. At dessertvinen vår får heder og ære, er en skikkelig boost for oss, det er jo et tydelig kvalitetsstempel, sier Roy Andersen.

Han har fått beskjed om at det er tomt for bringebærkurver ved gårdsutsalget. Klokken er rundt tre, det har vært en solrik dag med mange som har kjørt innom tunet for å kjøpe med seg kortreist bringebær hjem.

Tomt for bær. Men vin har de fortsatt igjen på Bringebærlandet denne dagen.

Tomt for bær. Men vin har de fortsatt igjen på Bringebærlandet denne dagen.

– Det betyr at det eneste man får kjøpt resten av dagen, er vin og honning, sier bonden og ler.

En varm og solfylt juni fikk virkelig fart på bærmodningen, men så tidlig i juli er plukkesesongen bare så vidt i gang. Alt tyder på at det vil bli en helt normal sesong, for så langt er det meste i rute og juli har startet relativt vått og kjølig.

– Når plukkingen er over, sendes vinbærene til fryselagre. Der blir de frem til slutten av september eller begynnelsen av oktober, og da starter vinproduksjonssesongen for fullt, forteller Åse-Marit Thorbjørnsrud.

Det er ikke helt dødt i produksjonslokalene på sommerstid, heller. Akkurat nå er det 1200 flasker musserende bringebærvin som må snus hver eneste dag i stativene i det tidligere grisehuset, vin som står til ettergjæring etter å ha blitt tappet på flasker.

– Vi har hatt en bratt læringskurve de siste årene, det er sikkert. Da vi startet med bringebær, slo ikke tanken oss at det kunne ende opp med en vingård – men jammen er det morsomt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.