La det være sagt: Siden jeg sist spiste kebab i Oslo har gründerne bak Bislett Kebab House rukket å etablere en fastfood-kjede som går så det griner. Og Pepper har hele sitt liv foretrukket annen junk food fremfor kjøttstrimler med mais og saus i brød.

Og i en bransje der ryktene om rottekjøtt og kroppsvæsker i maten florerer uansett hvor ubegrunnede de måtte være, er det godt å komme inn i et lyst, rent lokale der maten bokstavelig talt er dampende varm og det nesten alltid står en politibil utenfor – det finnes de som mener at Bislett Kebab House er Oslo-politiets andre kantine.

Kantine

Moderskipet, som har flyttet fra Pilestredet 51 til Hegdehaugsveien 2, er muligens også høyskolestudentenes andre kantine, etter besøksmengden å dømme. Bare minutter etter at vi hadde bestilt hver vår lunsj – en miks av döner og kylling i pitabrød med drikke inkludert og en shish kebab i lefse – og dratt kortet for 210 kroner, flommet gjestene på. Før strimlene av kryddermarinert lammekjøtt til shish kebaben var ferdigstekt, var det kø ved kassen og bare ståplasser igjen i lokalet.

På menyen står også pizza og burgere, og kebabsausen er blitt så populær at Bislett Kebab House nå selger den på flasker i en hylle foran disken.

Umiddelbar tilfredsstillelse

Tilfredsstillelsen var umiddelbar.

– Dette er jo… godt, sa Pepper med plastgaffelen nedi et ekstremt raust fylt pitabrød med skavet oksekjøtt og kylling, mais, salat, løk, jalapenochili og en blanding av mild rømmedressing og tomatdressing.

– Men ulempen med så raust fyll er at man ikke får brød med hver bit, jeg sitter og mauler kjøtt og fyll, liksom.

Shish med lammekjøtt måtte tilberedes fra grunnen og tok noen minutter før det kunne hentes. Fyllet var det samme, men kjøttet føltes mer eksklusivt, og det var lettere å spise enn pitaen – mesteparten av tiden.

– Kan du vær så snill hente en ekstra serviett til meg så jeg slipper å vise meg slik? ba jeg Pepper tynt om med hender og ansikt solid tilsølt av saus. Ekstra servietter har Bislett Kebab House bare bak disken, og strengt tatt hadde serviettdispensere på alle bord vært en bedre investering i hygge enn å henge forsøksvis kule og fargerike lamper i taket. Musikken er i overkant høy, lyset skarpt og flatene valgt for enkelt renhold fremfor stil; Bislett Kebab House har tatt steget vekk fra hull-i-veggen og over i kjede der det ikke er meningen at gjestene skal sitte lenge og kose seg.

Mett for en hundrings

Med andre ord: Dette er ingen restaurant. Kebaben har ingen gourmetpretensjoner og både serveres og prises deretter.

– Det er bedre enn mye annet man kan ta med seg i farten, sa jeg.

– Ja, dette har jeg lyst på igjen. Men nå er jeg rent ut sagt matstein, sa Pepper, og kastet papirservietter og drikkebegeret i søppelet før vi gikk ut, gode og lunsjmette på en halvtime og en drøy hundrelapp hver.

Så lenge gjestene husker på at dette er fastfood og ikke gourmet, er Bislett Kebab House en fulltreffer. (Vilkår)