Popstjerne bak baren

Tekst
Foto
Brooklyn, New York, USA
Magne Jernilden. – Restauranten skulle egentlig være en enkel bigeskjeft, sier James Murphy, som det siste året også har rukket bidra på David Bowies siste plate, signere norske Nils Bech, og nå skal gjenforene et av 00-tallets store band, sitt eget LCD Soundsystem. Her med 
                      kone og medeier Christina Topsøe.

Magne Jernilden. – Restauranten skulle egentlig være en enkel bigeskjeft, sier James Murphy, som det siste året også har rukket bidra på David Bowies siste plate, signere norske Nils Bech, og nå skal gjenforene et av 00-tallets store band, sitt eget LCD Soundsystem. Her med kone og medeier Christina Topsøe.

James Murphys LCD Soundsystem skal i år gjenforenes, komme med plate, og spille på gjenoppståtte Quart. Men glem nå det. Først vil Murphy og kona bare få drive New Yorks beste vinbar.

– Om vi får fans hit, er de i tilfelle stille om den saken! sier indiemogulen og ser utover sitt rike.

Det er lav ettermiddagssol i Brooklyn, New York. Nytelsessyke Williamsburg mangler ikke akkurat steder med interiører i trevirke, ærlige råvarer og postpunk på anlegget, men The Four Horsemen skiller seg likevel fra de andre: Inn bak vinduene har noen anbragt et sett tomme vinflasker. Plassert hulter til bulter er de av ulik kvalitet og opphav, men vitner likevel om en lidenskap kraftigere enn hos nabolagets gjengse hipsterspekulanter. Her bugner det av naturvin for viderekomne, storartede hvitburgundere og psykedelisk, georgisk oldtidsvin ment for fabeldyr og huleboere.

Vin eller forsvinn. Vinduene på Four Horsemen avslører viderekommen vinsmak. – Vi viser litt hvem vi er, akkurat som en platesjappe, sier James Murphy.

Vin eller forsvinn. Vinduene på Four Horsemen avslører viderekommen vinsmak. – Vi viser litt hvem vi er, akkurat som en platesjappe, sier James Murphy.

Utenfor står mannen som har satt til livs mange av tomflaskene – en av dette verdensomspennende nærmiljøs oldtimers og ledestjerner, James Murphy (46). Med sitt band LCD Soundsystem forandret han dansemusikk og popkultur på midtre 2000-tall, før det i 2010 tok avskjed med å selge ut enorme Madison Square Garden i New York og lage dokumentarfilm om det.

Fakta: James Murphy

Musiker og restauratør

fourhorsemenbk.com

lcdsoundsystem.com

Amerikansk musiker, produsent, plateselkapsgründer, restauratør og dj.

Født i 1970 i New Jersey, USA.

Tidligere frontfigur i bandet LCD Soundsystem, som gjenforenes i år.

LCD Soundsystem er av Rolling Stone blitt kåret til et av nyere tids viktigste artister.

Åpnet ifjor restauranten Four Horsemen i Brooklyn med sin danske kone, Christina Topsøe.

LCD Soundsystem opptrer på årets gjenoppståtte Quartfestival i Kristiansand.

Han har deretter supplert vellyd med velsmak: Siden ifjor har Murphy servert usvovlet vin fra vinbaren sin. Om han da ikke har spilt med avdøde David Bowie på sistnevntes farvel til menneskene, «Blackstar», eller sørget for å signere norske Nils Bech til sitt eget 15 år gamle, særs innflytelsesrike plateselskap DFA Records. I år gjenforenes LCD Soundsystem.

– Tomflaskene i vinduet? De var ikke en bevisst greie, men bare noe vi begynte å plassere der, flasker vi ville ta vare på, som vi hadde likt godt. For meg som har tilbragt store deler av livet i platesjapper, både som ansatt og kunde, har de jo nå dessuten en funksjon: Folk kan se hva som finnes i vinduet og nokså kjapt avgjøre om vi er noe å satse på. Av samme grunn setter vi alltid ukens viner opp på display her inne.

Murphy og hans danske kone og medeier Christina Topsøe pusser opp hjemmet sitt like ved siden av. Murphy fortsetter:

– En bortkommen koreaner som ikke forstår et ord av språket, kan kaste et blikk på etikettene på veggen som i en platesjappe, konkludere: Det er visst her jeg har vennene mine!

Kaptein Vom

Paris, 2006. James Murphy turnerer jorden rundt med LCD Soundsystem, er en selverklært «foodie», oppsøker gatemat i Mexico, izakayaer i Japan, ja spiser så utførlig og glupsk av verdensgastronomien at han utvikler urinsyregikt, kjent som Kaptein Voms sykdom. Lidelsen var i sin tid forbeholdt forspiste adelsmenn.

Vin og vinyl. Med velfylt vinskap og vintage hi fi-utstyr er det bugnet for kos.

Å spise LCD. Tartar ved Forur Horsemen.

James Bon Apetit. Bestikket på Four Horsemen ble brukt i parets bryllup.

Godt vante Murphy skal i kveld likevel bli blåst av banen av ukjente smaker. Han har møtt noen «gamle venner fra punk» på en vinbar, og en av dem, Justin Chearno, bestiller nå en flaske med den kompromissløse sicilianeren Frank Cornelissens tidlige oransjevin MunJebel Bianco No. 3.

– Jeg ble slått i gulvet! Det var så radikalt annerledes enn alt annet jeg hadde smakt, en helt vill opplevelse, sier Murphy, hvis erindring nå nesten er at glasset var stappfullt av bladverk og kvister.

I sannhet en ilddåp i naturvinens verden.

Norwegian wood. Lokalene er tegnet av den norske arkitekten Ole Sondresen.

Norwegian wood. Lokalene er tegnet av den norske arkitekten Ole Sondresen.

– Jo, men vil du få en fyr inn i punk, gir du ham ikke en plate med The Cars først, liksom. Man må ha noe som ryster deg, skaker deg inn i greien. Du må gi ham Suicide eller noe, sier Murphy, med henvisning til de steile proto-punkerne.

Etter få slurker var han solgt.

Skjønt, «naturvin» er et ullent begrep, akkurat som beslektede «økologisk» eller «biodynamisk» vin er det. Praksisen og interessen for å oppnå de ulike klassifikasjoner varierer hos produsentene. Gjennomgående for vinen Murphy med flere oppdaget disse årene, var imidlertid et ønske om at den ikke var tuklet for mye med. Man skulle unngå sprøyting, utstrakt svovling, filtrering, tilsatt sukker og så videre. Vinen skulle være så naken som mulig, hvilket også utelukket overdreven bruk av eikefat.

– Eik i seg selv trenger ikke være galt. Men jeg har aldri likt konformitet, at alt er likt, utflating. På et tidspunkt ble det kommersielt sett så populært med disse søtlige, overeikede smaksbombene at det virket vanskelig å få noe annet. Det blir en forsømmelse av alt det fantastiske en vin kan være, sier Murphy.

Dansk-kinesiske Christina Topsøe jobbet i sin tid som forretningsadvokat i London, før smaksinteressene og matskriverier tok overhånd.

Orange is the new black. – Da vi startet her, trodde vi oransjevin var en trend som var blåst litt over. Vi tok fullstendig feil. Oransjevin viser seg å være noe av det som lokker folk hit, som får folk interessert i naturlig vin i utgangspunktet, forteller James Murphy og Christina Topsøe.

New Americans. Dansk-kinesisk, verdensinspirert og lett mat laget av en italiensk kokk = «ny-amerikansk». I glasset? Naturvin, naturligvis.

– Vi er ikke dogmatiske, kan servere andre gode ting enn naturvin, men finner små, snåle og lidenskapelige produsenter, får et forhold til de ulike vinbøndene. Det blir en mye mer intim opplevelse, man er ikke så fjernet fra produktet man drikker, sier Topsøe.

Lokalene huset egentlig en halvsnuskete veganersjappe. Paret kjente naboene.

– Vi startet vel egentlig dette med en nokså egoistisk approach, ler Topsøe.

– Det var et innfall. Vi var forledet til å tro at det skulle bli enkelt.

Vi skal ha hele album, ikke noe helsikes mp3 eller Spotify – jeg avskyr det sludderet

JAMES MURPHY — musiker og restauratør

Fettutskiller

Fredag kveld, og det er som alltid fullt på Four Horsemen. Murphy og Topsøe er her også, underholder et annet par. Anlegget – en av Murphy eBay-ervervet, eldre McIntosh C28 Stereophonic Preamplifier – spiller Marc Bolan og T-Tex.

– Vi skal ha hele album, ikke noe helsikes mp3 eller Spotify – jeg avskyr det sludderet, sier Murphy, som gjenforener sitt LCD Soundsystem på Coachella i april, senere på gjenoppståtte Quart i Kristiansand i sommer.

Spiserommet er designet for å motta musikk, sedertrelamellene i taket er absorberende, strietapetet hjelper også.

På bordet kommer småretter, ting som tartar med sesamchips, stekt jordskokk med salsa verde og kapers, bakt camembert med svarte trøfler og vin jaune.

– Vi har latt oss inspirere av steder som Manfreds i København, Brawn i London, sier Topsøe, forteller om gløgg og dansk rugbrød, italiensk kokk, og en kulinarisk profil som da vel havner på «ny-amerikansk»:

– Maten skal ikke være for tung og mektig, ikke vies for mye tanke, du skal bare fastslå at den er nydelig idet den når bordet. Den skal ikke være pretensiøs eller servert som en triumf, sier hun.

Topsøe og Murphy er naturligvis venner med David Chang – en av New York og verdens viktigste kokker de senere årene, kjent fra paradigmeskiftere som Momofuko Ssäm Bar. Chang likte godt at de smaksinteresserte vennene skulle lage vinbar.

Da det ble snakk om lokalets kjøkken, utbrøt han vantro: «Kjøkken»!?» godt klar over fallgruvene, byråkratiet det utløser. De måtte være idioter. Nå som de kunne hatt det så hyggelig.

– Han kom inn her da vi skulle bygge, spurte etter hvor fettutskilleren var, om vi i det hele tatt visste hva en fettutskiller var, smiler Murphy.

Anlegget skifter til gammel, psykedelisk gitarpop fra New Zealand. Det lyse interiøret, tegnet av den norske arkitekten Ole Sondresen, sender tankene både til kliniske Japan og dansk, fornuftsstyrt hygge.

– Vi ville fjerne oss fra, og utfordre, den amerikanske ideen om en vinbar: mørke skinnmøbler, skinke og oliven, enorme vinglass med overpriset rødvin, smiler Topsøe.

– Vi ville i stedet lage en sjappe vi selv kunne besøke. Nå er vi her altfor ofte!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk