Grøftekantene står gule av bekkeblom og smørblomst, løvetann og åkersennep. I dem alle summer det travelt. Birøkter Knut Åge Floors (46) varebil skramler langs grusveien og peker til venstre, der 28 dekar bringebæråker stikker grønt opp fra Tjerne Gårds jorder langs Mjøsas bredd. Her dyrker Tjerne Gård omtrent et tonn bær per mål hver sesong, delvis takket være Floors bier.

– Du vet, det er biene som lager perfekte bringebær, sier Floor.

– Hvert bringebær har mange små bobler. Hver eneste del av blomsten må pollineres, ellers får ikke bæret fin form. Da kan det bare brukes til syltetøy.

– Bonden skulle gjerne hatt flere av kubene mine helt her nede, men det er så vanskelig å parkere her, sier Floor.

– Og det er ikke så langt i luftlinje fra der de står. Biene klarer det.

Han styrer videre opp slake bakker til en stor åpen plass der bikubene står på rekke. Trafikken ut og inn av kubene er travlere enn på Heathrows landingsstripe; det er tidlig i sesongen, men biene er tungt lastet. Overlesset med nektar og pollen lander de ofte i gresset foran kuben før de kan kravle seg inn.

Arvegods

Knut Åge Floor arvet sine første 50 bikuber da svigerfaren døde i 2008. Det begynte som en inntektsbringende hobby ved siden av tømrerjobben, men ti år senere er han en av Norges mestproduserende birøktere med 300 kuber plassert rundt på gårder i området rundt Brumunddal nord for Hamar, millioninntekt og sommere like hektiske som bienes.

Antallet birøktere i Norge har eksplodert og vokst med mer enn 50 prosent siden 2012. Men antallet bikuber eller bifolk har ikke økt i samme tempo, snarere tvert imot. Sykdom iblant biene i deler av landet har satt næringen hardt tilbake siden toppen på 1980-tallet, og flesteparten av de nye birøkterne er hobbyrøktere med liten produksjon utover eget bruk. Samtidig har økt oppmerksomhet rundt klima, bærekraft, bidød og kosthold ført til en fornyet interesse for både birøkt og honning. Nå er det rett og slett ikke nok norsk honning å få tak i.

– Honning er en av de få næringene i jordbruket idag hvor det er en underskuddssituasjon, sier Kristin Slyngstad (53), daglig leder i birøkternes samvirke, Honningcentralen, som samler inn, foredler og videreformidler honning til butikker og forbrukere.

– Når man begynner med birøkt tar det noen år å lære, man begynner gjerne med én eller to kuber, og det tar tid å komme opp i et vesentlig antall. Vi har hatt for mange hobbybirøktere og jobber med å få flere til å bli næringsbirøktere, sier Slyngstad.

Samtidig ønsker Honningcentralen å få nordmenn til å firedoble honningforbruket sitt, fra én årlig halvkilo til to kilo.

Bienes verk

Honning er det ultimate naturproduktet. I 50 millioner år har bier svirret rundt og sugd nektar de har tatt med hjem via honningmagen sin, der enzymer bryter ned stivelse og sukrose i nektaren til glykose og fruktose.

Bier flyr opptil tre kilometer for å finne nektar. Noe av nektaren spiser de selv, resten av nektaren fra de opptil 1000 blomstene som må til for å oppnå makslast, frakter de hjem via honningmagen. Pollen har de med på føtter og vinger. Inne i kuben fjerner biene vann fra nektaren og lagrer den i kubens sekskantede vokskamre, slik at den kan holde over vinteren uten å mugne eller råtne.

Like lenge som det har fantes både bier og mennesker, har menneskene jaktet på den søte honningen; en av få kilder til søtstoff i den gamle verden. I møte med villbier med bol høyt oppe i trær og klippeheng, var jakten på det søte både krevende og farefylt. Ikke rart folk relativt raskt fant en måte å holde biene som husdyr på; allerede i det gamle Egypt for 4500 år siden var birøkt et fag.

Men ikke før 1700-tallets oppfinnere utviklet et bikubesystem med flyttbare rammer, ble det mulig å høste honning uten samtidig ta livet av bifolket.

Søtt og syrlig

Sukker kan utvinnes av sukkerroer og sukkerrør; sirup kan lages av mais og agave, og søtningsstoffer konstrueres i laboratorier – men mennesker kan fortsatt ikke lage honning. Det er bare biene som kan skape den seige, søte massen av blomstersukker som var det viktigste søtningsmiddelet i Europa frem til kolonimaktene begynte å frakte hjem sukker fra den nye verden på 1600-tallet.

– Se, sier Knut Åge Floor.

– Den har gul pollen, det er fra løvetann. Men det røde … jeg lurer på hvilken blomst det er.

For honning er mer enn bare søtstoff. Når biene er ferdige med sitt verk, har massen en syrlighet på linje med appelsinjuice eller vin, og inneholder opp mot 20 forskjellige sukkerarter samt en rekke vitaminer og mineraler. Riktignok i så små mengder at man skal spise mer honning enn sunt er for å få en helseeffekt, men nok til at smaken er rikere og mer variert enn fra rent sukker.

Den gir også mer søtsmak per gram enn sukker, og binder vann så bakverk holder seg saftig og fuktig.

– Å smake honning er som å smake vin, plutselig blir du kjent med et helt nytt univers og lærer å smake hvor honningen kommer fra, hvilke blomster og hvilken region, sier Knut Tisthal (57), Honningcentralens salgs- og markedssjef.

Norsk honning er gjerne fast, akasiehonning fra Sør-Europa flytende; kastanje-, bokhvete- og skogshonning er mørk, mens bringebærhonning er lys.

Lager matpakke

I beltet bærer Floor en røykkanne. Den bruker han for å distrahere biene når han åpner kubene for å sjekke at alt står bra til, bygge ut kuben med noen flere etasjer eller hente honning. Biene blir ikke bedøvet av røyken, men tar den instinktivt som et signal om skogbrann, og iler til matfatet sitt for å bunkre opp før de flykter fra katastrofen de tror kommer. De glemmer helt at huset deres står åpent og at et digert, hvitkledd vesen flytter og ommøblerer på etasjene.

– Den største feilen en nybegynner gjør, er å tro det er for mange bier i en kube før det er det. De trenger å bo tett for å holde temperaturen i kuben oppe, sier Floor.

Inne i kuben står vokstavlene vertikalt som i et gammeldags arkiv. Floor trekker en opp, og biene enser det knapt. Det hjelper at de er avlet frem for å være fredelige fremfor aggressive. De kravler og myldrer over det heksagonmønstrede voksgulvet sitt, som er bolig, matlager og fødekammer i ett. Når Floor legger til en etasje til med rammer på kuben, er alle rammene kledd med ett lag voks med sekskanter. Stikk det nedi kuben, og biene begynner å bygge videre.

Rammen han har nå er fullt utbygget, vokskamrene er dype og har plass til både yngel som skal klekkes til neste generasjons bier og honning, som skal være mat til vinteren.

Kort liv

I sommersesongen lever en arbeidsbie i bare tre uker før den er utslitt; så intenst er dens liv. For hver tur den tar, kan den frakte 40 milligram nektar. Mesteparten av nektaren spiser de selv. For å lage en kilo honning trenger biene nektar fra 20.000 blomster; for at honningoverskuddet i kuben skal bli stort nok til at en birøkter kan ta ut én kilo, har de til sammen fløyet en distanse på mer enn seks ganger rundt jorden.

I sommersesongen er Floor nesten like travel som biene sine. Han har kuber utplassert på et dusin gårder i jordbruksområdene på Ringsaker. De må ses til, bygges ut når bibefolkningen og honninglagrene øker, flyttes når blomstringen har tatt slutt i jordbruket og begynner i lyngen.

Men det er tungt arbeid, sier han, en proff birøkter må regne med senebetennelser og kroppslige plager. Selv venter han på en spesialbygget kranbil for birøkt som skal gjøre jobben litt mindre slitsom.

Nyttedyr

Mer honning kan en alltids importere. Men biene har en sentral rolle i landbruket.

– Du får ikke pollinering i landbruket uten bier. Bønder får opptil 30 prosent større avling med god pollinering, og de får bedre kvalitet på frukt og bær, sier Kristin Slyngstad, daglig leder i Honningcentralen.

– Med norsk honning støtter du opp om pollineringen, sier hun.

Når biene danser fra blomst til blomst, eller kanskje de strever seg frem, legger de igjen pollen fra naboblomstene. Slik blir flere av blomstene befruktet enn om pollenet bare skulle drevet med vinden, og som i bringebærets tilfelle, jo mer systematisk biene jobber, jo finere blir bærene.

Men nå, tidlig på sommeren, er ikke biene kresne. De svirrer rundt, over og inn i alt de har lang nok snabel til å suge nektar fra: Løvetann, smørblomst og liljekonvall.

* (Vilkår)