Ypperlig fra Côte-Rôtie

Tekst
Bratte og terraserte vinmarker er Côte-Rôties kjennetegn. Foto:

Bratte og terraserte vinmarker er Côte-Rôties kjennetegn. Foto:

Jean-Michel Stephans ypperlige viner fra Côte-Rôtie i Nord-Rhône imponerer.

Jean-Michel Stephans vidunderlige rene og lekre viner fra Côte-Rôtie har bare blitt bedre og bedre de siste årene. Siden 1991 har mannen laget vin i en av Nord-Rhônes mest berømte appellasjoner.

Nå er hans to enkeltvinmarksviner fra Côte-Rôtie tilgjengelig igjennom spesialbestilling via importøren. Det er verdt å jobbe litt ekstra for å få tak i dem.
Noe av kvaliteten kommer fra det nitidige arbeidet i vinmarkene. Jean-Michel Stephan har stort sett bare økologisk dyrket sérine i sine stupbratte vinmarker. De eldste vinstokkene kan dateres tilbake til 1896. Tidligere ble Côte-Rôties hoveddrue syrah kalt sérine, det har i etterkant vist seg å være den beste klonen av den mer kjente syrah. Sérine gir mindre og kvalitativt bedre avlinger samtidig som den er mer aromatisk.

Dyrkbar jord

Helt siden romerne for første gang kultiverte de bratte bakkene i Côte-Rôtie, har folk arbeidet i vinmarkene her, uten å tjene mer enn akkurat nok til livets opphold. Visjonen om den fabelaktige, fyldige og uforglemmelige rødvinen som ett års hardt arbeid resulterer i, har holdt generasjon etter generasjon gående. Det er først de siste 20 årene at de lokale vinbøndene på alvor har fått anerkjennelse og begynt å tjene penger.

På 1950-tallet var tilstanden så ille i Ampuis’ vinbransje at kommunen ønsket å rive opp vinmarkene i skråningene over byen for å bygge ferieboliger til beboerne i Lyon. På den tiden var fruktdyrking mye mer innbringene enn vinproduksjon. I dag er situasjonen snudd på hodet, og appellasjonens mest ettertraktede viner oppnår astronomiske priser, det samme gjelder vinmarkene. Men selv om 2000 års slit endelig har betalt seg for bøndene i Ampuis, dukker det samtidig opp nye utfordringer. Etterspørselen har ført til at noen bønder har begynt å plante innover platået over Ampuis, og her er kvaliteten på langt nær den samme som i de berømte brente skråningene. De skyhøye prisene gjør også sitt til at det er nærmest umulig for unge og lovende vinmakere å slå seg ned her.
 

Den komplette vin

Todelt

Ampuis er hjertet i Côte-Rôtie. Denne landsbyen som ikke har annet å by på enn et par restauranter, en slakter og en baker, samt en årlig vinmesse som trekker til seg vinfolk fra hele verden. I Ampuis dreier alt seg om vin, noe som de overskyggende og opp mot 60 grader bratte vinmarkene i bakgrunnen av landsbyen signaliserer.

Generelt kan man si at appellasjonen er delt i to når det kommer til jordsmonn. I nord er det skifer som er dominerende, mens i sør endrer det seg til granitt.

Noen av de mest berømte vinmarkene er Côte Blonde og Côte Brune, hver oppkalt etter fargen på jordsmonnet. Blonde er som navnet skulle tilsi, lysere og inneholder både kalk og terres blanches, samtidig som jordsmonnet her er løsere og mer porøst.

Brune har et gråblått jordsmonn bestående av granitt og kompostert skifer, som lokalt blir kalt arzelle, i tillegg har Brune leire, gneis og mengder av jern. Denne typen jordsmonn gir kraftigere og mer holdbare viner, i motsetning til Blonde som gir elegante og delikate rødviner, og er mer egnet til dyrking av viognier. Druen som det ifølge lovverket er tillatt å blande inn maksimum 20 prosent av sammen med syrah. I dag er det svært få som benytter så mye viognier, da de mener det tynner ut rødvinene, det vanligste er mellom fem og åtte prosent, og mange blander ikke inn noe i det hele tatt.

- Den kostbare vinen din er falsk til du har bevist at den er ekte​

 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner