Verdens største menneskeskapte ressurs. Alphabet tar likheten mellom data og olje bokstavelig: – Vi har i dag mer enn 200 land og over åtte milliarder mennesker som masseproduserer data i en helt ekstraordinær skala, sier Jared Cohen. Bildet viser et lan-party i Spania. Foto: David Ramos/Getty Images
D a t a s o m b e v e g e r v e r d e n
H v o r m y e m a k t o g p å v i r k n i n g d u f å r , a v g j ø r e s a v h v o r m y e d a t a d u h a r
– Et land som Norge må finne ut av hva som skjer når oljen er oppbrukt. Med data, derimot, trenger du aldri å bry deg om å gå tom, sier Jared Cohen.
Han trekker parallellen mellom data og olje helt ut:
– Vi har i dag mer enn 200 land og over åtte milliarder mennesker som masseproduserer data i en helt ekstraordinær skala.
I motsetning til oljeressurser som er knappe og ulikt fordelt mellom land, driver alle land dataproduksjon.
– Data er blitt verdens største menneskeskapte ressurs. Alle har det. Men hvor gode vil de være til å foredle det? Hvis alle land i verden er velsignet med den menneskeskapte ressursen, er spørsmålet: Hvor mange kommer ikke til å vanskjøtte ressursen – og hva slags skader på verden det vil medføre?
– Hvert eneste land vil ha den digitale ekvivalenten av olje. Men akkurat som Madagaskar eller Afghanistan ikke har funnet ut hvordan de skal få naturressursene sine opp fra bakken, vil ikke alle være i stand til å utnytte dataene så godt som de burde, sier han.
Google er ikke lenger bare en søkemotor. Eierselskapet Alphabet er i dag blant de aller mektigste av en håndfull teknologiselskaper som påvirker hvordan vi lever, organiserer informasjon og bruker tiden vår. Selskapet har oversikt over hvor store deler av menneskeheten befinner seg til enhver tid, også når de ikke er på nett, hva de tenker på, søker opp, prater om, skjuler for ektefellen, planlegger, sparer, forkaster. Dataene selskapene samler inn, gir ikke bare Alphabet et unikt konkurransefortrinn og et overblikk over hva som foregår i verden, men også et unikt grunnlag for å lese utviklingen.
Mer enn en milliard mennesker bruker Gmail. Mer enn to milliarder mobilbrukere bruker operativsystemet Android. Youtube benyttes av en tredjedel av alle internettbrukere. Og legg til noen daglige milliarder Google-søk. Alt dette bidrar til at selskapet som ble startet for 19 år siden av to Stanford-studenter, i dag har en markedsverdi på mer enn 530 milliarder dollar.
Cohen er overbevist om at datainnsamlingen og evnen til å foredle dem blir en avgjørende maktfaktor.
– Hvor mye makt og påvirkning du får, avgjøres av hvor mye data du har. Hvor godt den er annotert og hvor godt maskinlæringsmodeller kan nyttiggjøre seg dem. Disse modellene blir tilsvarende oljeanlegg i dag, fastslår Cohen.
– Så ulike land må nå spørre seg selv: Hvilken type treningsdata vil være mest nyttig for å løse vårt samfunns viktigste problemer? Enten det er utdannelse, helse eller nasjonal sikkerhet.
Dataene Google har samlet inn til nå, gir selskapet et helt unikt fortrinn i en ny virkelighet hvor maskinlæring og kunstig intelligens får en dominerende rolle. Det bidrar til å bygge verdens mest intelligente datamaskiner, som også kan ta helt selvstendige avgjørelser.
Cohen mener det finnes tre typer land i den geopolitiske området: de som deler internetts vestlige, demokratiske verdier, land med en autokratisk, lukket versjon av internett og resten – gjerdesitterne.
– Vi har nå et mulighetsvindu hvor vi kan bygge ut et internett som promoterer fri flyt av informasjon, sier han.
