Ny krigføring. Maskinlæring vil få en helt ny anvendbarhet i krigstid. Land som er gode på dette, kan tilby andre beskyttelse mot tilgang til dataene deres, mener Jared Cohen. Bildet er fra operasjonsrommet på Peterson Air Force Base i Colorado Springs. Foto: Rick Wilking/Reuters/NTB Scanpix
D e n y e k r i g e r n e
D e n n e s t e s t o r e k r i g e n b l i r i k k e e n f y s i s k k r i g
– Vi får en verden hvor alle kriger starter som cyberkriger. Og de forflytter seg ikke nødvendigvis til det fysiske domenet, sier Jared Cohen.
Jigsaw-direktøren mener de nye krigene kommer til å utspille seg nokså stille, bli relativt kostbare og helt usynlige.
– Det skjer allerede. Vi er kommet til punktet hvor land er i konflikt med hverandre. Hvis du skyter i den fysiske verden, vet du hvor kulen kommer fra, hva som ble truffet og hvilke skader du påføres. På nettet vet du kanskje ikke at du ble angrepet før etter fem år. Hvordan skal du da respondere? Det er som om vi skulle oppdaget i dag at Kennedy ble drept av Castro.
I motsetning til oljeressurser som er knappe og ulikt fordelt mellom land, driver alle land dataproduksjon.
Sammen med Alphabets toppsjef Eric Schmidt har Cohen prøvd å definere den nye verdenssituasjonen, som han kaller «The New Global Disorder».
– Jeg definerer cyberkrig som foreningen av tradisjonelle hackingsystemer og infrastruktur med anstrengelser for å hacke samtalen. Ukraina er det perfekte eksempelet. Volden brukes for å rive ned den fysiske staten, mens forvrengningen av fakta brukes for å rive ned informasjonsstaten. Du angriper både fysisk og digitalt med robuste cyberangrep for å skape kaos, sier Cohen.
– Russland kan ikke angripe USA fysisk, men har isteden hacket samtalen. Kina tyr ikke til fysisk vold, men kunne hacke all hemmelig informasjon om 21,5 millioner sikkerhetsklarerte amerikanere. Vi er i en tilstand av evig cyberkonflikt, men vi har ingen regler for hvordan stater skal respondere når angrep skjer, sier han.
– Terskelen for å kunne drive ondskapsfulle cyberaktiviteter er blitt så lav at mer enn 200 land i praksis angriper hverandre på daglig basis. En slags permanent lavintensitetskonflikt.
Ifølge Cohen øker konfliktene for hver dag som går, blant annet fordi det ikke finnes noe tilsvarende masseødeleggelsesvåpen på internett.
– Verktøyene du bruker for å påføre katastrofale skader mot en vannanlegg eller sårbarheter som kan drepe mange folk, er de samme som du bruker for å prøve å hacke noens epost.
Cohen mener det slett ikke er sikkert at Nato kan sikre Europa god nok beskyttelse fremover. Under norgesbesøket var han også innom Institutt for fredsforskning (Prio) for å snakke om mulighetene for cyberfred.
– Man kan se for seg at USA, Kina og Russland blir enige om å definere enkelte mål som livstruende. Hvis kritisk infrastruktur blir angrepet, er alle opsjoner på bordet. Dagens modeller for sikkerhetssamarbeid er basert på geografi. Det er ikke sikkert det blir slik i fremtiden.
– Hvis folkemordet i Rwanda hadde skjedd i dag, ville man brukt det beste av maskinlæring.
Cohen mener man ikke liker å snakke om de negative sidene ved verden i teknologisammenheng.
– Undertrykkende regimer kommer til å bruke kunstig intelligens og maskinlæring for å jakte på dissidenter. De vil bruke ansiktsgjenkjenning for bedre å knuse opposisjonen. Vi vet at de allerede gjør dette.
– Hvem er best på maskinlæring i dag?
– USA er mest avansert i verden. Kina er på annenplass, men følger etter. De har en enorm fordel – størrelsen på befolkningen. Og den uklare grensen mellom privat og offentlig sektor.
Jigsaw-sjefen ser for seg at data kan få et viktig bruksområde – også i krigstid.
– Jeg er overbevist om at data vil kunne komme til nytte og få en helt ny anvendbarhet i krigstid.
Han mener evnene innen maskinlæring vil gjøre forskjell på nasjoner rent militært og at USA kan tilby kapabiliteten mot andre land, for å beskytte dem mot eksterne angrep – mot å få dataene deres.
– Hver gang du blir angrepet i en verden av kunstig intelligens og maskinlæring, har det potensial som treningsdata. De som angripes ofte, trenger beskyttelse, men er ikke trent nok. Hvis du er USA, kan du inngå avtaler med land som angripes av Russland, Kina og Iran. USA kan si «vi gir deg våre maskinlæringsmodeller som et ekstra lag av beskyttelse, med den betingelse at vi får alle dataene som kan forbedre vårt forsvar». Så hver gang Ukraina blir angrepet, blir USAs maskinlæringsmodeller bedre og sterkere med dataene fra angrepet.
– Du snakker om en slags militarisering av dataene?
– Vi behandler fremdeles cyberdomenet som noe eget. Jeg mener det ikke finnes noe cyberspace. Du har bare ett internasjonalt system som har en fysisk side og en digital front. På samme måte finnes ikke cyberkrig. Bare krig.
