- Første gang jeg tok en 540 var dagen før NM i 1990. Jeg var så giret. Jeg visste jeg var den første i Norge som hadde gjort det. Kanskje det var derfor jeg ikke fikk sove den natten? sier Alexander Kayiambakis.

Fire år tidligere fant han sitt første skateboard i en container utenfor blokken på Årvoll der han bodde. Mammaen hans - en bokklubbfantast som tok med seg sønnen da «Nei til atomvåpen»-avisene skulle selges - delte ikke lykkefølelsen. Hun kunne ikke tillate skating så lenge det var forbudt ved norsk lov. Brettet ble tvangssolgt til en kompis for ti kroner. Kayiambakis angret imidlertid lydigheten og skaffet seg et nytt, som han gjemte under trappeoppgangen. Han hadde hørt at det fantes en rampe på Frogner. Men hvordan kom man seg egentlig dit? Kayiambakis spurte en gammel dame. Følg trikkeskinnene, sa hun. 12-åringen startet på Disen, syklet gjennom hele byen, og endte til slutt bak Monolitten. Han var eneste gutt fra østkanten på Frognerrampen. Han var liten av vekst. Men han ble den beste. Fire ganger Norgesmester og sponset allerede som 15-åring.

 

-Da mutter'n og fatter'n så meg med brettet i Klassekampen var det plutselig helt greit å skate, sier Kayiambakis.

Da han vant sitt første NM i 1989 - og ble sendt til USA på Se og Hørs regning sammen med Joachim Trier - var det en blandet fornøyelse. Se og Hør var den store stygge ulven, særlig på den tiden, og særlig i skatemiljøet.

- Journalisten het Arve, og var en av Norges største platesamlere. Han var egentlig en veldig hyggelig fyr, men det gikk dessverre ut over ham at vi ikke likte Se og Hør. Jeg husker at vi kjørte opp til Long Beach, som var et av de verste områdene i LA på den tiden, og hoppet over sementgjerder og skatet i svømmebasseng. Arve satt utenfor og ventet i en limousin. Noen hadde tagget «I caught AIDS from a dead mans ass» i det ene bassenget. Jeg tror ikke Arve følte seg så trygg.

Tilbake til: Skateadelen

Ofret skolen. Kayiambakis fikk et gjennombrudd noen få år senere da han ble sponset av skatemboardmerket Santa Cruz. Hver vinter i flere år var han tre måneder i USA for å trene. Resten av året skatet han i Norge og på konkurranser i Europa. Videregående ble ofret.

- Til slutt ble jeg så lei av amerikanere som brukte all sin tid på å skate, spille tv-spill og røyke, at jeg bare dro hjem. Jeg var fed up.

Kayiambakis tok gymnaset på ett år som 20-åring. Men det var på Oslo Fotokunstkole han fant seg selv på nytt.

- Jeg fikk et kamera av bestefaren min da jeg var 12. Han var en norsk kommunist som satt i konsentrasjonsleir under krigen. Kameraet var et beinhardt østtysk Praktica. Jeg hadde det med meg overalt, og tok bilder da vi skatet. Så det startet vel allerede den gangen. Da jeg begynte å få jobber for Natt og Dag og musikk- og reklamebransjen etter utdannelsen hadde jeg ikke tid til å skate lenger. Det bare forsvant ut av hodet mitt.

 

- Hva tror du er grunnen til at så mange skatere, i motsetning til for eksempel fotballspillere, har endt opp i kreative bransjer?

- Jeg tror det handler om å tørre å ta sjanser. I mange kreative yrker er det en stor risiko for å falle igjennom. Men har du brukt ti år av livet ditt på noe så individuelt som å stå skateboard, er det vanskelig å gå inn i en A4-jobb.

Etter å ha fullført filmskolen på Lillehammer i 2004 jobber Kayiambakis i dag som regissør og er medeier i filmselskapet Trøbbel. Han har vunnet Gullfisken for beste reklamefilm, laget kortfilm støttet av Norsk filmfond og musikkvideoer for Euroboys og Paperboys. Men han er ikke helt ferdig med brett. Ifjor ble feriene lagt til Brasil, Portugal og Stadt.

- Surfing har blitt en slags substitutt for skating. Det handler om reising. Det handler om naturopplevelser - og om å få utløp for en energi som kanskje alltid vil ligge der, sier han.

- Det høres kanskje ikke så spektakulært ut, men å kjøre 150 meter på en tre meter høy bølge gir meg samme kicket som da jeg gjorde den 540-en første gang.

Les også: Torgny Amdam
Les også: Joachim Trier
Les også: Øystein Greni
Les også: Matias Faldbakken
Tilbake til: Skateadelen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.