<p>Strandhugg. Hytta, som er kledd i royalimpregnert tre for å passe til terrenget, er både en sommer- og vinterhytte for familien på Stokkøya i Åfjord – kjent for det mange mener er Trøndelags fineste strand.</p>

Strandhugg. Hytta, som er kledd i royalimpregnert tre for å passe til terrenget, er både en sommer- og vinterhytte for familien på Stokkøya i Åfjord – kjent for det mange mener er Trøndelags fineste strand.

Utsikten i hytta på Stokkøya endrer seg fra rom til rom

Tekst

Vil du få varsel hver gang Stine Engen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Å gå rundt i hytta er litt som å gå i terrenget utenfor.

Hytta på Stokkøya i Åfjord i Trøndelag ligger i en bratt skråning, og det er ikke noe arkitektene i Kappland arkitekter har tenkt til å la hytteeierne glemme. For skråningen er der også inne i hytta, i form av platåer som følger terrenget utenfor.

– Vi ville beholde opplevelsen av at du er et bratt sted, så du ikke bare går inn i en flat hytte som like gjerne kunne ligge nede ved sjøen, sier arkitekt Fredrikke Finne Seip (44), som er en av de to arkitektene i Kappland.

– Du kan gå ned eller rett frem, opp trapper og inn i andre rom, litt på samme måte som du ville beveget deg, hvis det ikke hadde stått noen hytte der, sier hun.

Fakta: Kappland arkitekter

Arkitektkontor i Oslo dannet av Fredrikke Finne Seip og Kari Risvold Vikan

kappland.no

Har aktive prosjekter i Trøndelag, Nordmøre, Østfold og Buskerud, samt i Oslo.

Påler

Hytta rører nesten ikke bakken, og er plassert på påler. Den er fundamentert med en lang betongsåle i bakkant og påler bærer i fremkant. Stokkøya er generelt et værhardt sted, og vegetasjonen består hovedsakelig av lyng og lavt buskas, som har fått lov til å vokse videre under og rundt hytta.

Arkitektene ville gjerne beholde buskaset, og fra kjøkkenet og soverommene strekker vinduene seg helt ned mot bakken, så man kan se rett ut på lyng- og bergknattene.

Grunnen til at hytta ble så lang og smal, litt som en korridor, var også for at den skulle få plass på et av platåene i skråningen.

– Vi prøvde veldig mange ulike former, men dette var det som passet mest naturlig i terrenget. Hvis vi hadde bygget noe bredere, ville den stukket veldig ut, og blitt mye mer synlig fra stranden, hvor det er mye folk.

<div style="margin-left: 2em" start="1" type="1"><p>Mot vest. Utsikten endrer seg fra de tre forskjellige høydenivåene i hytta – enten man ser mot vest og utover havet eller mot nord og innover fjellene.</p></div>

Mot vest. Utsikten endrer seg fra de tre forskjellige høydenivåene i hytta – enten man ser mot vest og utover havet eller mot nord og innover fjellene.

<div style="margin-left: 2em" start="1" type="1"><p>Lyst. Hytta har furugulv, mens taket og veggene er kledd i bjørk. Tanken var å velge noe som krevde lite vedlikehold, og som også var lyst og lunt, for å veie opp for Stokkøyas barske vær.</p></div>

Lyst. Hytta har furugulv, mens taket og veggene er kledd i bjørk. Tanken var å velge noe som krevde lite vedlikehold, og som også var lyst og lunt, for å veie opp for Stokkøyas barske vær.

Stokkøya er kjent for den lange hvite stranden sin, hvor også Stokkøya Sjøsenter ligger, og tiltrekker seg mange turister og besøkende. Begge arkitektene i Kappland begynte arkitektstudiene sine på NTNU, og kjente godt til Stokkøya før de fikk oppdraget.

– Det var veldig gøy å få jobbe der, fordi vi er så glade i stedet selv, sier Seip.

Men det er vanskelig å komme seg ned til stranden fra hytta, fordi det er så bratt, og familien ønsket seg noen barnevennlige uteområder rundt hytta. Uteplassene er forsøkt skjermet for noe av vinden og følger også platåene i terrenget.

Fakta: Hytte Stokkøya

Arkitekt: Kappland arkitekter

Klient: Familie på fem

Beliggenhet: Stokkøya, Åfjord i Trøndelag

Areal: 84 m²

Kostnad: Cirka tre millioner, inkludert alt plassbygd og interiør

Ferdigstilt: 2018

Taket og veggene er kledd i bjørk, mens gulvet er et enkelt furugulv. Tanken var å velge noe som krevde lite vedlikehold, og som også var lyst og lunt, for å veie opp for det harde været. For å likevel skape litt variasjon i treet, er paneler og kryssfinér lagt om hverandre og i litt forskjellige retninger.

Flerbruk

Både sengene og hyllene er også i tre og innebygde i hytta, selv om alle rommene utover allrommet er tenkt som multifunksjonelle bokser. To av dem er tydelige soverom med treetasjes køyesenger, men de to andre rommene som stikker ut fra allrommet på hver side, er mer frie i formen.

Eierne av hytta var ikke sikker på om de ville ha et hovedsoverom, et gjesterom eller et lekerom til barna, så derfor har Kappland prøvd å gjøre plass til alle alternativene, alt avhengig av hvor mange som er på hytta av gangen.

<p>Multirom. Både senger og hyller er innebygde i hytta, selv om alle rommene utover allrommet er tenkt som multifunksjonelle og kan brukes som både soverom, lekerom – eller bare et sted å trekke seg litt tilbake.</p>

Multirom. Både senger og hyller er innebygde i hytta, selv om alle rommene utover allrommet er tenkt som multifunksjonelle og kan brukes som både soverom, lekerom – eller bare et sted å trekke seg litt tilbake.

Utsikt

Det var først da arkitektene kom til tomten, at de fikk øye på utsikten mot nord, et dramatisk fjellandskap, som skiller seg fra utsikten mot vest – den klassiske Stokkøy-utsikten ned mot stranden og utover havet.

Et av rommene som ligger i forlengelse av stuen, er hyttas høyeste punkt, og det eneste stedet i hytta man kommer høyt nok over bakken til å kunne se mot fjellene i nord.

De tre forskjellige høydeplatåene i hytta endrer utsikten fra hvilket platå man står på. Det øverste rommet fungerer som en forlengelse av stuen, men kan også lukkes med en skyvedør. Å lukke døren er et slags sceneskift, forklarer arkitektene.

– Da kommer du inn i et eget univers, hvor du ikke ser havutsikten lenger, men i stedet får et gløtt i en helt ny retning med det dramatiske fjellandskapet. Vi ønsket å lage et sted hvor du også får øye på det.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk