<p>Ski på veggen. En skigard er en enkel konstruksjon, oftest et gjerde, laget av staur og kløyvde treskier – derav navnet skigard. Familien Mork-Ulnes valgte en utradisjonell vri og kledde hytta med treskier.</p>

Ski på veggen. En skigard er en enkel konstruksjon, oftest et gjerde, laget av staur og kløyvde treskier – derav navnet skigard. Familien Mork-Ulnes valgte en utradisjonell vri og kledde hytta med treskier.

– Hytta er blitt snakkisen i dalen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Martine Hoff Jensen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Arkitektens hytte på Kvitfjell er blitt en severdighet.

– Jeg tenkte at jeg aldri skulle ha en tømmerhytte med gresstak, sier Lexie Mork-Ulnes (43).

Som femte generasjon oppvokst i California, tenkte designeren at da hun og ektemannen, arkitekt Casper Mork-Ulnes (45), først skulle bygge en hytte, skulle det bli noe moderne. Resultatet ble en avlang trehytte, kledd med tradisjonell norsk skigard og torv på taket på Kvitfjell.

– Folk blir veldig overrasket når de kommer inn i hytta, for de tror det bare er en stor åpen boks, sier Casper Mork-Ulnes, som har tegnet hytta.

– Moren min kom fra gård i Trøndelag. I generasjoner har man bygget og bygget på lange, smale våningshus ettersom familien og midlene har vokst. På likt vis som en trønderlån, har vi laget planløsningen for hytta.

Fakta: Kvitfjell

Hytte kledd i skigard

Klient: Lexie og Casper Mork-Ulnes

Beliggenhet: Kvitfjelltoppen

Areal: 144 m² uten overbygg

Ferdigstilt: 2018

Innvending er hytta delt opp i fire «soner», hver med sin kuppel som slipper inn overlys fra et takvindu.

– Det var veldig viktig for oss å få mye lys inn i hytta. Nordmenn synes ofte det er koselig med smårutete vinduer og skumring, men etter å ha bodd i California vil man ha store vindusflater og lys, sier han.

Fra soverommet ser de til Kvitfjell og fra stua ned i Gudbrandsdalen. Det var kusinen hans som viste dem tomten, hun bor selv på et gårdsbruk i dalen.

– Vi ble helt betatt av utsikten, av at tomten lå så høyt oppe og at man får lys inn hele dagen fra alle kanter. Nå har vi faktisk måttet henge opp gardiner, det hadde vi ikke tenkt til, men solen er så sterk.

<p>Hyttetur. Alt av interiør er tegnet av Lexie Mork-Ulnes, bortsett fra den gamle spisestuen og sofaen. Vinduene på hver side, samt løftet med de 46 tresøylene hytta står på, gir følelsen av å være ute når man er inne.</p>

Hyttetur. Alt av interiør er tegnet av Lexie Mork-Ulnes, bortsett fra den gamle spisestuen og sofaen. Vinduene på hver side, samt løftet med de 46 tresøylene hytta står på, gir følelsen av å være ute når man er inne.

Trehytte. – Vi ønsket en hytte av tre. Alt er i tre, selv håndtaket til kjøleskapet, sier Lexie Mork-Ulnes.

Til himmels. Innvending er hytta delt opp i fire «soner», hver med sin kuppel som slipper inn overlys fra et takvindu.

Lys. – Det var veldig viktig for oss å få mye lys inn i hytta., arkitekt Casper Mork-Ulnes

Ku på kjøpet

Med tiden har de forstått at det er ikke bare utsikten, men også hvordan hytta ligger i skogen som gjør stedet spesielt.

– Rett etter vi kjøpte tomten, campet vi på den med barna for å finne ut hvordan vi skulle posisjonere hytta. Vi ble vekket klokken fem–seks om morgenen, og da sønnen min tittet ut av teltet var vi omringet av kuer. Det føltes nesten som om de var på vei inn i teltet, forteller Casper Mork-Ulnes.

De gikk tomten opp og ned, flere ganger. Fra tjernet nede i søkket og opp til hyllen hvor hytta nå ligger.

– Det er ikke før du kommer opp dit at du ser utsikten. Derfor bestemte vi oss for å bygge overbygget, en slags «portal view» som rammer inn utsikten, før du går inn i hytta, sier Lexie Mork-Ulnes.

– Tomten har et fint terreng. Istedenfor å grave ut alt og støpe, bestemte vi oss for å løfte hytta opp. Det gir en litt «svevende» følelse, både i forhold til utsikten og at den ligger over ryggen på tomten, sier ektemannen.

Hytta står på 46 tresøyler, de fleste boret inn i fjellet med en «metallsko», og med søylene oppå.

– Entreprenøren var veldig flink til å berøre tomten minst mulig. Til og med graveren fant en veldig liten gravemaskin til å grave ut kloakk og avløp, og manøvrerte den mellom trærne.

Gran. Hytta på Kvitfjell er kledd med 1000 stokker av gran, hver på tre meter, og med et luftig mellomrom inn til vindsperren produsert av kortreist flis på Gjøvik. Hushjørnene har detaljer med kryssende skigard.

Gran. Hytta på Kvitfjell er kledd med 1000 stokker av gran, hver på tre meter, og med et luftig mellomrom inn til vindsperren produsert av kortreist flis på Gjøvik. Hushjørnene har detaljer med kryssende skigard.

Gran. Hytta på Kvitfjell er kledd med 1000 stokker av gran, hver på tre meter, og med et luftig mellomrom inn til vindsperren produsert av kortreist flis på Gjøvik. Hushjørnene har detaljer med kryssende skigard.

Gran. Hytta på Kvitfjell er kledd med 1000 stokker av gran, hver på tre meter, og med et luftig mellomrom inn til vindsperren produsert av kortreist flis på Gjøvik. Hushjørnene har detaljer med kryssende skigard.

14

Rom på rom

Ytterst, i den minste delen av hytta, ligger et gjesteanneks med stue, sovealkove og bad. Adgang til hovedhytta er under overbygget og inn til et vindfang og et oppbevaringsrom. Deretter kommer begge barnas soverom med køyeseng og felles bad.

Videre innover ligger det store, åpne oppholdsrommet med delt kjøkken og stue og vinduer på hver side. Lexie Mork-Ulnes har tegnet og detaljert alt av innredning bortsett fra spisestuen, sofaen og den antikke sengen.

Kjøkkenet er fordelt med en benk på hver side av rommet og med en kjøkkenøy, mens stuedelen er rettet mot utsikten til dalen. Til sist kommer hovedsoverommet med bad og badstue. Her har de valgt å ha en seng stående midt i rommet, istedenfor å ha den mot en vegg.

– Lexie har nettopp forstått den norske tradisjonen med å hoppe i snøen og ta badstue. Problemet er bare at man kommer seg ikke opp til vinduet igjen og må løpe rundt hytta.

Fra inngangsdøren kan man se gjennom hele hytta på langs og ut vinduet i enden ved hovedsoverommet. De er aller mest fornøyd med er de motsatte vinduene, som gir utsikt på begge kanter.

– Det er fantastisk å sitte ved spisebordet – nesten som å være på piknik. Vinduene er flukt med gulvet og strekker seg 2,4 meter. Du vet nesten ikke om du er ute eller inne, sier Lexie Mork-Ulnes.

– Faren min er ikke så glad i mosjon, men han liker godt å være her, for da føler han at han er på tur. Han kan gå frem og tilbake inne i hytta, sier ektemannen.

<p>Tåkesyn. Det var utsikten ned til Gudbrandsdalen familien falt for da de var på tomten første gang. Her skjult bak tåken.</p>

Tåkesyn. Det var utsikten ned til Gudbrandsdalen familien falt for da de var på tomten første gang. Her skjult bak tåken.

Fakta: Mork Ulnes Arkitekter

Arkitektkontor med filial i San Francisco og Oslo

Startet av arkitekt MNAL Casper Mork-Ulnes i 2005.

Arkitektkontoret arbeider med en variasjon av prosjekter, fra store boligprosjekter til private hytter.

morkulnes.com»


Alt i ett

– Utgangspunktet for hytta var at det skulle være et laboratorium for å teste ut alt vi ikke har fått oppdragsgivere med på, sier Casper Mork-Ulnes.

– Vi ville bygge inn alt for at det skulle bli kompakt. Alt er i samme materiale – furu. Bortsett fra badstuen som er i osp, og skigarden som er av gran. Vi ønsket en hytte av tre. Alt er i tre, selv håndtaket til kjøleskapet, forteller Lexie Mork-Ulnes.

– Det lukter skikkelig trehytte når du kommer inn her, og det gir et godt inneklima, sier arkitekten.

De har hentet inspirasjon fra mange hundre år gamle trehytter i Alpene, hvor de ofte har feriert.

– Da bygget man alt innvendig og utvendig i tre fordi det var det de hadde av materiale, mens det en utfordring for oss å få alt i tre, sier han.

– Det blir mer fokus på naturen og ikke så mange forstyrrende elementer når alt innvendig er i tre. Det er veldig lyst, man trenger ikke tenne lys før det er skikkelig mørkt ute, sier kona.

Les også: Do med utsikt
<p>Mønsterlek. De vertikale stolpene, det horisontale panelet og den diagonale skigarden lager et mønsterspill på hytteveggen. Om vinteren legger snøen seg på skigarden og gir den kamuflerende effekt.</p>

Mønsterlek. De vertikale stolpene, det horisontale panelet og den diagonale skigarden lager et mønsterspill på hytteveggen. Om vinteren legger snøen seg på skigarden og gir den kamuflerende effekt.

Snakkis

Hytta på Kvitfjell er kledd med 1000 stokker av gran, hver på tre meter, og med et luftig mellomrom inn til vindsperren produsert av kortreist flis på Gjøvik. Hushjørnene har detaljer med kryssende skigard.

De vertikale stolpene, det horisontale panelet og den diagonale skigarden lager et spill på hytteveggen av mønstre. Om vinteren legger snølaget seg på skigarden og gir den kamuflerende effekt.

– Jeg har hørt at det er blitt en lokal severdighet – folk kommer opp hit for å se. Hytta er blitt snakkisen i dalen, sier Casper Mork-Ulnes.

For familien på fire er det en helårshytte. De liker å fiske og være i naturen, og har sett både rev, mår og mange harer i området. Soloppgangen er blitt vekkerklokken.

– Når jeg våkner her, ligger jeg og titter ut. Det er viktig å følge med på hvor vi er, ikke bare på mobilen. Det eneste problemet er at man ikke vil dra ut på ski, fordi man føler allerede at man er ute når man er inne, sier Lexie Mork-Ulnes.

– Etter vi har vært hjemme i to dager lengter vi tilbake, sier ektemannen.

– Ikke til aktivitetene, men til å sitte i det rommet. Å bare være der.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk