Bo i høyden

Tekst

Vil du få varsel hver gang Martine Hoff Jensen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Familie satser på tretoppturisme ved Finnskogen.

Pan. Fra midten av 1600-tallet slo finner seg ned i de enorme skogsområdene nær dagens svenskegrense, nå kalt Finnskogen. En sentral gud i skogfinsk mytologi var Tapio, finnenes versjon av skogguden Pan.

Ved Gjesåssjøen i Åsnes står to hytter. Ikke på skogbunnen, men åtte meter over bakken, på spesialdesignede understell i stål.

– Jeg lot meg inspirere av Tove Janssons mytiske naturunivers, som mange kjenner gjennom Mummidalen. Av kultiverte hus med gjerder, lys, spir og tårn som ligger litt forunderlig inne i skogen, sier arkitekt Espen Surnevik (45), som har tegnet de to identiske hyttene i prosjektet Pan.

I motsetning til det runde mummihuset er hyttene helt øst i Hedmark A-formede.

– Som et oppslått telt for overnatting i skogen.

Den enkle formen gir god takhøyde og mulighet for en liten mesanin med dobbeltseng. For å komme til inngangsdøren må du opp en vindeltrapp i et trappetårn og over en liten bro.

Fakta: Pan tretopphytter

Tretopphytter ved Finnskogen
panhytter.no

Klient: Kristian Rostad og Christine Mowinckel

Beliggenhet: Gjesåsen

Areal: 40 m² per hytte

Kostnad: Ti millioner

Ferdigstilt: 2018

Tretoppturisme

– Det er et fantastisk naturområde, sier Kristian Rostad (42).

Sammen med Christine Mowinckel tok han for to år siden kontakt med Espen Surnevik. Etter flere år i hovedstaden hadde familien flyttet hjem til Åsnes kommune i Hedmark og tatt over familiegården. Med den fulgte store skogsområder de ønsket å utvikle med friske ideer.

– Dyrelivet her er helt unikt. Gaupe, rådyr, elg, bjørn, ulv, rike fiskevann og et stort fuglereservat. Det er turmuligheter til fots, på sykkel og på ski. Et enormt veinett av skogsstier. Hvis du vil, kan du gå i dagevis uten å møte på folk, sier Christine Mowinckel (39).

Søker skogens ro

Oppdragsgiver ønsket seg hytter oppe i trekronene. Etter å ha rådført seg fant Surnevik ut at det ikke lønnet seg å bygge i treet; trær vokser i utakt og svaier i vinden. Fremfor å integrere hyttene i naturen, ønsket Surnevik å skape en brist.

– Min idé var å sette inn et menneskeskapt objekt i skogen, hvor naturen spinner rundt, og begge blir tydeligere ved å kontrastere hverandre.

<p>Skogens ro. Da eierne overnattet første gang, la de seg til fargesprakende solnedgang og våknet til soloppgang. – Det var ganske kult. Jeg må være såpass ærlig, sier Kristian Rostad.</p>

Skogens ro. Da eierne overnattet første gang, la de seg til fargesprakende solnedgang og våknet til soloppgang. – Det var ganske kult. Jeg må være såpass ærlig, sier Kristian Rostad.

Tripp, trapp. En liten trapp leder opp til en mesanin med dobbeltseng. I hver endevegg slipper store vinduer inn dagslys.

Svart og hvitt. Et mørkt kjøkken bryter med det lyse interiøret i kvistfri furufinér. Gulvet er av douglasgran.

<p>Teltliv. A-formen er inspirert av hytter i tundrabeltet. Konstruksjonen gir assosiasjoner til et oppslått telt i skogen. Vindeltrappen er kledd i med svartlakkert stålnett. I bakgrunnen skimtes hytte nummer to.</p>

Teltliv. A-formen er inspirert av hytter i tundrabeltet. Konstruksjonen gir assosiasjoner til et oppslått telt i skogen. Vindeltrappen er kledd i med svartlakkert stålnett. I bakgrunnen skimtes hytte nummer to.

Stativet hyttene står på, er inspirert av branntårn og av det klassiske understellet til Eames-stolen Dar. Hyttene er i underkant av 40 m², har totalt seks soveplasser, samt kjøkkenkrok, peis og bad. Gjennomsiktige materialer gir hyttene en luftig følelse og åpner opp. I hver ende er det glassvegger med skyvedører, med utsikt utover en liten høyde og innover i skogen.

Taket på hyttene fungerer også som vegger og er dekket av små plater i mørk, oksidert sink, som gjenskaper mønsteret i en furukongle. Innvendig er skogens farger og flora hentet opp i tekstiler og materialer. Små trekrakker minner om sopp, og ulltekstilene er i ulike nyanser av grønn og brunt. Veggene er kledd i kvistfri furufinér, og gulvet er av douglasgran.

Fakta: Sivilarkitekt Espen Surnevik

Arkitektkontor i Oslo
espensurnevik.no

Etablert av Espen Surnevik i 2011.

Surnevik er utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), og jobber parallelt som professor ved Institutt for arkitektur ved AHO.

Mørkt utvendig, lyst inni

Litt av konseptet er at gjestene skal klare seg på egen hånd.

– Det er bare å låse opp, fyre i peisen og lage mat. De kan få kløyve sin egen ved hvis de vil, sier Mowinckel.

Hyttene spiller på ideen om at de i teorien kan legges sammen, forflyttes og settes opp et annet sted i skogen.

– Du skal føle at du er på den ensomme teltturen i skogen med familien, hvor du kan gå rett ut og plukke sopp, sier Surnevik.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk