Kim Hiorthøy er aktuell med forestillingen «Why I wear this shirt» hvor han synger og kanskje danser

– Vi hadde en idé om at jeg skulle synge i stykket, så da tok jeg sangtimer, men jeg ble ikke noe bedre, sier Kim Hiorthøy (45).

Det ble med åtte eller ti sangtimer. Hiorthøy husker ikke det eksakte antallet, men han vet at han øvde for lite. Og at han sang Elvis Presleys «Love Me tender». Filmskaperen, forfatteren, tegneren, illustratøren, musikeren og fotografen er nå aktuell med soloforestillingen «Why I Wear This Shirt» som vises på BIT Teatergarasjen i Bergen, Black Box i Oslo og Teaterhuset Avant Garden i Trondheim i oktober.

Forelesning

Høsten for to år siden hadde stykket sin urpremiere i Stockholm. Da skrev en anmelder fra Dagens Nyheter at karakteren i forestillingen var som en blanding av «Basil Fawlty i 'Fawlty Towers', Fernando Pessoa i 'Uroens Bok', med et hint av Robert De Niros psykopatiske reformator Travis Bickle i 'Taxi Driver'».

Hiorthøy er fornøyd med den beskrivelsen. Selv kan han ikke helt beskrive hva han og den svenske samarbeidspartneren, filmskaper og koreograf Gunila Heilborn, har laget for scenen.

– Det er vanskelig å skulle kalle det for et teaterstykke, en performance eller en danseforestilling. Jeg spiller liksom ikke en karakter, vi bygger ikke opp en fantasiverden, og på den måten er det mer som en forelesning, men samtidig er jeg ikke helt meg selv, heller. Det er konstruert, jeg vet ikke hva man skal kalle det. På et vis opptrer jeg. Jeg forholder meg til scenekunsttradisjoner, det er et tydelig skille mellom publikum og meg, det er mørkt på dem og lyst på meg.

Noe annet

Mannen i stykket er ikledd en svart- og rødrutet skjorte, svarte bukser og et lite paljettskjørt. Han er alene, han beskriver hendelser og historier fra dagene sine. Han tar sangtimer og går på kino. Han danser, til musikk, men ikke rytmisk, så kanskje det bare er bevegelser?

Ikke lenge etter befinner han seg i et stort, snødekt landskap, hvor han forsøker å minne både seg selv og oss om at alt kunne vært annerledes.

– Et gjennomgående tema i Gunilas arbeid er hvordan man skal være i verden, og ønsket om å bli noe annet. Kanskje som for eksempel å leve som et dyr, en spekulasjon som er blitt så vanlig at den nesten kan kalles tradisjonell.

I løpet av intervjuet forsøker Hiorthøy å forklare, forenkle og dekonstruere hva soloforestillingen «Why I Wear This Shirt» egentlig handler om. Så, helt til slutt, kommer det:

– Man kan egentlig ikke rettferdiggjøre lengslene etter et annet liv.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.