Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Sigrid Persdatter Korslund (t.v) & Per Ø. Pettersen. Alfa Romeo Spider. - - --- Foto: Sune Eriksen

Sigrid Persdatter Korslund (t.v) & Per Ø. Pettersen. Alfa Romeo Spider. - - --- Foto: Sune Eriksen

Ble håndplukket til Alfa Romeos 100-årsjubileum

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karl Eirik Haug publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Eieren aner fortsatt ikke hvorfor.

Kanskje var årsaken lakkfargen giello prototypo, som ellers bare ble brukt på konseptbiler. Kanskje var det at den ble solgt ny i Sveits. I 2010 ble 1973-modellen til Per Øystein Pettersen (49) og datteren Sigrid (20) fra Oslo håndplukket som én av 100 av det italienske Alfa Romeo-registeret til å representere merkets 100-årsjubileum i Milano.

Hvorfor blinket Alfa-folkene ut akkurat denne bilen?

Jeg aner fortsatt ikke hvorfor, og det spiller ingen rolle. Jeg tenkte bare det kunne bli en fin far-datter tur, og det ble det. Sigrid er kanskje mer glad i bilen enn meg.

Dere bruker den som langturbil?

Ja, og det blir mindre støy på Autobahn med taket åpent. Du får den klassiske baktrekken, men vi synes det er ålreit. Andre kjøper jo dyre motorsykler for å få den samme opplevelsen av luft. Etter 500 mil var vi kjempefornøyde og solbrente på den ene siden av ansiktet.

Full pinne og pannen full av insekter?

Bilen bønnfaller om en aktiv kjørestil. Den er kortsteget i girene, og må jobbes med. Du føler nesten at du gjør noe galt hvis bare cruiser. Og den liker seg ikke i kø. Den blir ikke varm, men den blir alt mulig annet rart.

Fakta: Bil-cv

1987 BMW 2002 Tii (1971)

1988 VW Type 1 1200 (1963)

1989 VW Type 1 1303S (1974)

1991 Renault 6 (1974)

1994 Alfa Romeo GTV (1984)

1997 Alfa Romeo 164 V6 (1992)

2002 Fiat Multipla 100c (1999)

2006 Alfa Romeo Spider Jr (1973)

2008 Alfa Romeo 166 (2005)

2017 Alfa Romeo Giulia Super (2017)

Den blir syk?

Ja, den blir uvel. Full gass strake veien i ti minutter fikser de fleste problemene. Det kalles Italian tune-up. Konstruksjonen bærer preg av å være laget for å ha det gøy for 50 år siden. Etter fem år skulle den skrotes og man skulle kjøpe noe annet moro. Bruk og kast er typisk italiensk, hvis tingene ikke er fra renessansen, da.

Da er folk som vil ha maken advart?

Jeg fikk et ordentlig motorhavari under banekjøring på Rudskogen. Men den bilen behøver ikke virke. Hvis noe skjer, er det bare en fin mulighet til å være i garasjen. Halve moroa er å jobbe med den. To timer under bilen gir én time inni.

Men etter et havari måtte du skaffe en hel motor?

Det er mange i miljøet som har mye liggende, men de vil gjerne vite hvem som kjøper og om du er ekte entusiast. I tillegg blir det ofte barter-virksomhet. For å få en motor måtte jeg gi fra meg en bunnpanne og en oljepumpe.

Av beste kvalitet?

Som alltid er konseptet genialt og gjennomføringen middelmådig. De bygget biler av papp. Men det skal sies: I fire av fem tilfeller, når noe går i stykker på italienske biler, er delene merket med tyske Bosch.

* (Vilkår)