Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Nyanser av brunt. Da første rene Gudbrandsdalsost-meieri ble etablert i 1908, var nok ikke Asia en del av nedslagsfeltet til Tretten Dampysteri.

Nyanser av brunt. Da første rene Gudbrandsdalsost-meieri ble etablert i 1908, var nok ikke Asia en del av nedslagsfeltet til Tretten Dampysteri.

Eksportboom for norsk brunost

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kristine Hovda publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Både Synnøve Finden og Tine jobber på spreng for å mette søtsuget i Sør-Korea.

– Vi ser en økende interesse for det lokalproduserte, sier kommunikasjonsrådgiver Olav Håland i Tine.

– Det er jo et eventyr at det som startet med budeien Anne Haay i 1863, har nådd helt til butikkhyllene i Sør-Korea.

Sprengt kapasitet

I slutten av november i fjor gikk den første forsendelsen. Over 100.000 brunoster er allerede levert. I 2020 solgte Tine 18 tonn brunost til Sør-Korea. Prognosen for 2021 var 28 tonn, men det målet blir nådd allerede i april.

– Vi ser at koronasituasjonen har gjort at folk ønsker seg mat som har lang historie. Norge er et land med høy tillit når det kommer til matproduksjon. Det ser vi både blant norske forbrukere og nå også i andre markeder. Nå jobbes det på spreng, det er aldri blitt produsert så mye brunost på meieriet som nå, sier Håland.

Søt eller sur

Brunost er et særnorsk produkt med lange tradisjoner. Den første omtalen av brunost, eller mysost, finner vi i Christer Jenssøns glosebok fra 1646. Det var en mager mysost, laget av enten søt eller sur myse.

Fakta: Brunost

Kalles også mysost eller rauost, og er teknisk sett ikke en ost. Den lages av mysen som er til overs etter annen produksjon av ost.

Mysen tilsettes en blanding av geite- eller kumelk og fløte, før den kokes inn og brunes. Første rene Gudbrandsdalsost-meieri ble etablert på Tretten Dampysteri i 1908.

Det var Anne Hov på Solbråtsetra i Fron som første gang blandet fløte inn i mysen, og slik ble utgangspunktet for Gudbrandsdalsosten til. Den blir produsert på Tine-meieriet i Skjåk kommune i Gudbrandsdalen.

Meieriet, tidligere Lom og Skjåk dampysteri, ble truet av nedleggelse for ti år siden, men reddet av lokalt engasjement. Nå er det ingenting som tyder på at meieriet må legge ned.

– Jeg hoppet litt i stolen da det tikket inn en bestilling på 133.000 oster på nyåret. Vi har måttet legge til side annen produksjon for å ha nok kapasitet, sier meierisjef Frode Aurmo i Skjåk.

Begynte i Busan

Sør-Korea er et land med stor interesse for både tradisjonell matkultur og mat som trender. Interessen kan ha startet med en koreansk familie som etter et norgesbesøk gjorde en avtale med Tines konkurrent Synnøve Finden, og siden har startet flere serveringskonsepter med brunost-tema i den koreanske storbyen Busan.

Tine har fått importtillatelse til Sør-Korea på spesialoster fra Norge, og har innledet samarbeid med Seoul Dairy Coop, som er et samvirkelag med hovedkvarter i Seoul. De leverer til hele Sør-Korea.

Foreløpig er det Gudbrandsdalsosten, den såkalte G35, som er å finne i butikkene. Om litt ventes også Fløtemysosten å gjøre sitt inntog. Samarbeidet kom i gang ved hjelp av Innovasjon Norge i Sør-Korea. Nå merker Tine økende interesse også fra andre land i Østen. Utfordringen er å få på plass nødvendige lisenser og avtaler – og ikke minst kapasiteten på meieriet.

– Vi produserer det remmer og tøy kan holde, sier meierisjef Frode Aurmo i Skjåk.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.