Du har nok ikke slettet Facebook, du heller. Få meldte seg ut etter Cambridge Analytica-skandalen

Få ting er vanskeligere enn å slutte med alt vi ikke har godt av. Da det ble kjent at konsulentselskapet Cambridge Analytica hadde misbrukt enorme mengder data om så mye som 87 millioner Facebook-profiler, og at samtlige 2,2 milliarder brukere trolig var eksponert for samme risiko, fikk vi et sjeldent glimt inn i den sosiale medieindustriens mørke hjerte.

Skandalen var ikke et arbeidsuhell, snarere et katastrofalt biprodukt av selve forretningsideen: å høste og systematisere hårreisende mengder data om brukerne, for så å selge kunnskapen til annonsører og påvirkningsagenter som bruker den til å målrette kommunikasjon tilbake mot oss. Som noen har sagt: Hvis det er gratis å bruke, er det du som er varen.

Få forsvant

Så skulle man kanskje forvente masseflukt fra Facebook, slik folk rømmer fra en naturkatastrofe. Men oppfordringen under emneknaggen deletefacebook fra typer som Whatsapp-gründer Brian Acton, medlemmene i bandet Massive Attack, og Tesla- og SpaceX-grunnlegger Elon Musk kan umulig ha hatt veldig stor effekt.

Brukerdata fra LikeFolio tyder på at frafallet nådde sin topp bare noen dager etter at avisen New York Times avslørte skandalen midt i mars. Det skal åpenbart mer til enn sikker kunnskap om at personvernet undergraves, og at vår personlige informasjon misbrukes på det groveste.

Å spørre oss hvorfor vi ikke slutter, er bare marginalt mer innsiktsfullt enn å spørre en stoffmisbruker hvorfor vedkommende ikke tar seg sammen og blir nykter

Vi sitter fast i Facebook. Livet som sosialt vesen, yrkesmenneske, mediekonsument og politisk engasjert borger er så dypt innvevd i denne diabolsk godt sammenskrudde tjenesten at det å melde seg ut får store følger for hvordan man orienterer seg i samfunnet

Å spørre oss hvorfor vi ikke slutter, er bare marginalt mer innsiktsfullt enn å spørre en stoffmisbruker hvorfor vedkommende ikke tar seg sammen og blir nykter.

Reguleringer

Kanskje ville det ikke vært riktig å slutte, heller. Kloke hoder har advart mot en balkanisering av det sosiale nettet, der de såkalte «elitene» går videre til andre tjenester som kanskje er mindre sårbare for misbruk, mens den store saueflokken vandrer brekende videre dit mørke krefter leder den.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg forsikrer at han vil rydde opp, men krølltoppen på 33 kan neppe trylle frem en helt ny forretningsidé som ikke baserer seg på kommersiell utnyttelse og videresalg av informasjon om brukerne. De sosiale mediegigantene har vokst seg så store så raskt at de ikke evner å overskue eller kontrollere effekten de har på samfunnet. Det synes åpenbart at de må tøyles hardere, trolig gjennom omfattende politiske reguleringer. Men vi vet jo hvor glade amerikanerne er i slike.

* (Vilkår)