<p>Selvbiografisk. Standupkomikeren Jonis Josef står bak «Kongen av Gulset», som er satt til Skiens største drabantby i 2005. Han er også seriens fortellerstemme.</p>

Selvbiografisk. Standupkomikeren Jonis Josef står bak «Kongen av Gulset», som er satt til Skiens største drabantby i 2005. Han er også seriens fortellerstemme.

«Å fytti, som jeg sjesser på potetgull»

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Hvordan «Kongen av Gulset», Karpe Diem og Vigdis Hjorth satte Skien på kartet.

Skal du forstå millennials, må du nå forstå Skien. Byen, som for ordens skyld uttales «Scheen» og for mange mest er forbundet med Henrik Ibsen og landets laveste boligpriser, har nemlig gått fra å være Telemarks administrasjonssentrum til norsk ungdomskulturs nye kraftsentrum.

Oslo-duoen Karpe (tidligere også Diem) kjøpte i fjor Skiens gamle teaterhus og storstue Festiviteten for ti millioner kroner, og promoterte for noen uker siden deres nye album og rap-hørespill «SAS PLUS / SAS PUSSY» fra husets balkong.

Fakta: «Kongen av Gulset»

NRK P3-serie i seks deler
nrk.no

Etter en idé av Jonis Josef.

I andre roller: Abdi Karim Mohamed Sheikh, Bård Tufte Johansen, Yosef Wolde-Mariam.

Og på samme tid la NRK ut nettserien «Kongen av Gulset», en lett fiksjonalisert versjon av oppveksten til standupkomikeren Jonis Josef (27) i Skiens største drabantby, som uttales «Gu-sjet».

Fy søren, så kult

Serien er blitt en av de største seersuksessene til NRK P3 siden «Skam», en ny sesong er under utvikling, og nylig ble Jonis Josef eskortert i en avskiltet politibil til sin gamle ungdomsskole. Der fikk han en krone og nøkkel til byen av ordfører Hedda Five, som så serien og tenkte at «fy søren, så kult at vi har en som setter Gulset og hele Skien på kartet», ifølge Telemarksavisa.

Men avslutningsepisoden, hvor hans 13-årige alter ego (spilt av Abdi Karim Mohamed Sheikh) opptrer på skoleballet med en demonstrativt grov raplåt, utløste et leserbrev fra en anonym «Mor på Gulset» i samme avis. «Har filmteamet tenkt gjennom hvilke budskap som sendes ut til barna?» spurte hun. «Er det lurt å grave dypest blant de styggeste ord som finnes?»

<p>Lokale skuespillere. Hovedpersonene i «Kongen av Gulset», som går på Gulset ungdomsskole både i serien og virkeligheten. Abdi Karim Mohamed Sheikh (blå genser) spiller Jonis Josef som 13-åring.</p>

Lokale skuespillere. Hovedpersonene i «Kongen av Gulset», som går på Gulset ungdomsskole både i serien og virkeligheten. Abdi Karim Mohamed Sheikh (blå genser) spiller Jonis Josef som 13-åring.

«At man snakker 'stygt' i serien er et bevisst valg: Vi ønsker å speile ungdommen», skrev Jonis Josef i et svar. «Det er lenge siden jeg har vært på lekeplassen, eller selv var ungdom, men er det noe jeg husker godt så er det at vi snakket utrolig stygt.»

Å være innafor

Gulset-sosiolekten er blitt analysert også tidligere. I romanen «Hjulskift» (2007) skriver Vigdis Hjorth lett fiksjonalisert om en middelaldrende kvinne som innleder et forhold til en bilselger fra Gulset. Midtveis i boken gir hun en innføring i lokal slang: Å «sjesse» betyr å ha lyst på noe. Å «maule» er å spise mye av bare én ting. Å være «innafor» er å være på besøk i Oslo. Og så er det et kraftuttrykk som går igjen. «'Fytti' er det pene banneordet i Skien. Det som det er lov å si, også for barn», skriver hun, og eksemplifiserer: «Å fytti, som jeg sjesser på potetgull.»

Men det er altså det pene banneordet . Og spørsmålet er om «Kongen av Gulset» ville føltes like hverdagsnær hvis ungdommene bare hadde gått rundt og sagt «fytti» til hverandre?

I «Hjulskift» greier Vigdis Hjorths karakterer seg riktig nok lenge med det. Uten at det blir så mye mindre grovt av den grunn, for hun har også et erotisk eksempel på hvordan ordet kan brukes: «Fy faen, så deilig, å fytti! Nå kommer jeg, å fytti!»

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk