Nettverksgründer Isabelle Ringnes antar at Norske Selskab bestemmer en hel del i samfunnet.

Nettverksgründer Isabelle Ringnes antar at Norske Selskab bestemmer en hel del i samfunnet.

Alle nettverk kan gi fordeler. Det betyr ikke at de bør forbys

Tekst

Vil du få varsel hver gang Eva Grinde publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Det kan være herreklubben Norske Selskab er i strid med likestillingsloven. Tåler alle kvinnenettverk en slik juridisk test?

Overalt der mennesker befinner seg vil det oppstå forbindelser, vennskap og interessefellesskap som skaper uformelle bånd. Heldigvis. Det er blant de tingene som gjør livet verdt å leve. Men når blir klikker og klubber ekskluderende på en måte samfunnet rundt ikke lenger aksepterer? Herreklubben Norske Selskab balanserer på en knivsegg, skal vi dømme ut fra siste ukers opphetede debatt. Kvinnenettverk virker ikke å vekke noe i nærheten av samme harme. Det kan være fordi de historisk ikke har hatt noen makt.

Mens de posisjonerte herrer har knyttet bånd i klubber der de kunne styrke hverandres samfunnsinnflytelse, har profesjonelle kvinnenettverk mer typisk oppstått i frustrasjon og utenforskap, som en motmakt til mannsdominansen for eksempel innenfor teknologi, forretningsjus eller akademia. Den underliggende ideen er at mannsdominerte bransjer utgjør et nettverk i seg selv og at kvinner derfor trenger å hente støtte fra hverandre for å komme seg opp og frem.

Resett-aksjonær og Norske Selskab-medlem Mikkel Dobloug er blant dem som har vært kritisk til prosessen rundt kvinnespørsmålet i klubben.

Resett-aksjonær og Norske Selskab-medlem Mikkel Dobloug er blant dem som har vært kritisk til prosessen rundt kvinnespørsmålet i klubben.

Leopold A. Løvenskiold er et av Norske Selskab-medlemmene som ønsker å bevare en ren herreklubb.

Leopold A. Løvenskiold er et av Norske Selskab-medlemmene som ønsker å bevare en ren herreklubb.

Leder av Finans Norge, Idar Kreutzer, meldte seg denne uken ut av Norske Selskab.

Leder av Finans Norge, Idar Kreutzer, meldte seg denne uken ut av Norske Selskab.

Kvinnenettverk går derfor ut på å lage en verden avsondret fra den de gjerne vil bli en del av, for å lettere bli en del av den. Det er et paradoks. Kvinnene på utsiden kan gjerne forstå hverandre i hjel i egne nettverk og det er sikkert trivelig, men kommer man noen vei på den måten? Kanskje.

Kvinner bruker kvinner

Det går an å tenke seg at kvinner kan støtte hverandre og dele informasjon på en måte som gjør at den enkelte tar flere sjanser og blir mer selvhevdende der ute i mannejungelen. En studie fra USA der flere millioner eposter sendt til og fra MBA-studenter ble kartlagt og analysert, peker i den retningen. Den viser generelt at de studentene som var mest aktive og sentralt plasserte i slike nettverk, målt i antall utvekslinger med folk som i sin tur har mange kontakter, landet bedre jobber enn andre. Forskerne kontrollerte for andre faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, profesjonell erfaring og karakterer.

Mens den sentrale plasseringen var viktig for begge kjønn, var det en ting til som kjennetegnet de kvinnene som stakk av med de beste jobbene etter endt mastergrad. De hadde gjerne tre-fire jevnbyrdige kvinner de jevnlig kommuniserte med, i tillegg. Det får forskerne til å konkludere at der menn «greier seg» med den ekstra tilgangen de får på formell informasjon om for eksempel ledige jobber, ved å ha mange kontakter, trenger kvinner i tillegg å utveksle mer personlig og intim kommunikasjon med noen få utvalgte. Studien støtter opp under tesen om at næringslivet i utgangspunktet er ett, stort mannenettverk, der kvinner må lage sine egne strategier.

Leder og gründer av tankesmien Civita, Kristin Clemet, synes det er rart at herreklubber kritiseres, mens maktnettverk blant kvinner er ok.

Leder og gründer av tankesmien Civita, Kristin Clemet, synes det er rart at herreklubber kritiseres, mens maktnettverk blant kvinner er ok.

Civitas kvinne-alumni

I et svært godt lest og delt facebookinnlegg denne uken, skriver Kristin Clemet om tankesmien Civitas kvinne-alumni, bestående av 300–400 kvinner. Det er kvinner i fremskutte posisjoner i samfunns- og næringsliv som møtes for å pleie nettverk, lære fra hverandre og ha det hyggelig. Nettverket er ikke, slik Clemet presenterer det, etablert for å fremme kvinners posisjon i arbeidslivet. Tankesmie-sjefen spør seg hvorfor ingen reagerer på at kvinner med makt møtes i eksklusive klubber når herreklubben Norske Selskab så til de grader setter sinnene i kok.

Det er betimelig, men kanskje også kun et spørsmål om tid før folk oppdager at det er minst like fordelaktig for en kvinnes karriere å være med for eksempel i Civitas kvinne-alumni, som det er for en mann å være med i Norske Selskab.

Private foreninger og venneklubber er i utgangspunktet unntatt lovens krav om likestilling. Men det finnes unntak. Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan de «… rammes av loven dersom medlemskap kan ha betydning for medlemmenes karrieremuligheter eller deres faglige utvikling (min utheving), eller foreningens formål i det vesentlige er å bidra til løsningen av alminnelige samfunnsproblemer».

Ifølge likestillingsombud Hanne Bjurstrøm kan Norske Selskab være lovstridig. I bunn og grunn kommer det an på hvor mye makt klubben har. Når gründer Isabelle Ringnes, advokat Merete Smith, redaktør Ellen Arnstad og en håndfull andre i et opprop protesterer mot utestengelsen av dem som kvinner med den begrunnelse: «… at beslutningene som tas og avtalene som gjøres, ikke nødvendigvis er de beste for det norske samfunnet som helhet», tillegger de antagelig denne ansamlingen eldre herremenn betydelig mer direkte makt enn den faktisk har.

Bare gode venner

Selskapet selv insisterer på at den primært er en venneklubb. Riktignok med 1200 medlemmer fra øvre middelklasse og oppover, men like fullt. Et hyppig brukt motargument mot å bringe inn kvinner, er derfor at klubben da blir «politisk», og at kvinner vil vanne ut venne-elementet. Medlemmene vil rett og slett ikke ha for mye jentelus i chesterfield-stolene sine. De får ikke slappet av. Og her, mine damer og herrer, har de et poeng.

Medlemmene vil rett og slett ikke ha for mye jentelus i chesterfield-stolene sine. De får ikke slappet av.

Viser du meg en av dine venner, er det 80 prosent sjanse for at vedkommende har samme kjønn som deg. Også i et av verdens mest likestilte land. Den samme erkjennelsen og erfaringen kan ligge bak ligger bak når Kristin Clemet skriver om Civitas kvinne-alumni at «atmosfæren og åpenheten ville neppe vært den samme, dersom det også var menn til stede».

Da leder av Finans Norge, Idar Kreutzer, annonserte sin utmeldelse av Norske Selskab denne uken, begrunnet han det med at: «… denne saken påvirker min arbeidsgiver og de medlemmene jeg representerer negativt». Egentlig ville han gjerne jobbe med reformer innenfra, men fant at det ikke var verdt bryet lenger. Når attraktiviteten faller og «markedet» for et slikt medlemskap avtar, er kanskje noe substansielt i ferd med å skje.

Likestillingsjusen byr på et unntak til. Dersom «slike foreninger anses å ha et klart likestillingsformål, så kan kjønnsdeling være tillatt». Det finnes medlemmer i Norske Selskab som har argumentert med at de trenger herreklubben fordi menn sakker akterut i samfunnet, og dessuten er mye dårligere enn kvinner til å kommunisere.

Dersom mektige kvinner samlet i en klubb uten klare likestillingsformål (som Civitas kvinne-alumni) i tillegg blir tvunget til å åpne for menn, kan vi snakke om virkelig nye tider. Det er bare å følge med.

I en bildetekst skrev DN at Mikkel Dobloug er Resett-styreleder og at han protesterte skarpt da klubben ville utrede kvinnespørsmålet. Det riktige er at Dobloug er aksjonær og styremedlem i Resett, og at han har vært kritisk til prosessen rundt kvinnespørsmålet i Norske Selskab.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner