Eat: – Vi kan ikke lykkes uten å ta mat like alvorlig som vi tar kull, olje og gass

Tekst

Vil du få varsel hver gang Sarah Hambro publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Stockholm

Trump og Brexit er blant hodepinene på Eat-konferansen, i tillegg til klimagasser, befolkningsvekst og matsikkerhet.

Fakta: Fakta om Eat og Eat Forum

Eat er startet av Stordalen Foundation, Gunhild og Petter A. Stordalens stiftelse for bærekraftig utvikling.

Jobber for å få politikere, næringsliv og akademia til å samarbeide for en sunnere og mer bærekraftig matindustri.

Har som mål å enes om bærekraftige løsninger basert på forskning, kommersiell lønnsomhet og politisk vilje.

Arrangerer årlig konferansen Stockholm Food Forum som samler internasjonale ledere innen politikk, næringsliv og akademia for å diskutere veier til en sunn og bærekraftig matindustri.

– Jeg bryr meg ikke å mye om mat. Jeg bryr meg mer om mennesker, om å redde og forbedre liv og helse og velvære.

Primus motor Gunhild Stordalen åpnet den fjerde Eat-konferansen kl 09.30 i dag. Mer enn 500 deltagere fra forskning, politikk og næringsliv er samlet i Stockholm for å diskutere utfordringer og løsninger innen matproduksjon, klima, bærekraftig utvikling og helse.

Gunhild Stordalen er optimist.

- Da vi startet for fire år siden, var det ikke mainstream å se på sammenhengene mellom matproduksjon, helse og bærekraft. Men på bare fire år er det blitt bred aksept for at utfordringer innen matsystemet er noe vi må håndtere i fellesskap. Stadig flere ledere har fokus på løsninger innen matproduksjon, sier Stordalen.

Trump

En mørk sky på himmelen er Trump og USAs utmelding av Paris-avtalen. Harvard-professoren Walter Willett og Johan Rockström, to internasjonale tungvektere innen temaer som helse, miljø og matproduksjon, la ikke fingrene i mellom.

– Den største faren for verden akkurat nå, var USAs presidentvalg, sa Willett til latter fra salen før han la til:

– Trump er en sleip, intolerant mann.

Rockstöm sier han håper på en Trump-effekt, i form av at flere land vil forstå viktigheten av globale klimaavtaler for å nå togradersmålet.

– Majoriteten av republikanske senatorer og de fleste amerikanere og amerikanske selskaper støtter Paris-avtalen, sa Willett.

– Vi har bevis som tyder på at hva vi gjør de neste 50 årene vil ha betydning for de neste 10.000. Dette er tippepunktet, det er i våre hender å lære av tidligere feil og melde overgang til fremtiden. Vi trenger et nytt forhold til planeten jorden og forstå at alle barns fødselsrett er en bærekraftig klode.

Food can fix it

– Jeg må understreke at hvis vi mislykkes på matfeltet, vil vi mislykkes med Paris-avtalen, sa Johan Rockström om årets slagord «Food Can Fix It».

– Det er heller ingen sjanse for å holde oss under to prosent økning i klimagassutslippene med mindre vi gjør noe med maten vår. Vi kan ikke lykkes uten å ta mat like alvorlig som vi tar kull, olje- og gassindustrien, sa han.

Rockström presisterte også at Eat ikke mener økologisk landbruk er bedre enn konvensjonelt.

– Vi er opptatt av bærekraftige systemer, og alle jordbrukssystemer i dag har utfordringer. Vi ønsker å fremme den beste praksisen fra både økologisk og konvensjonelt landbruk, sa han.

Brexit

Tim Lang, professor ved City University of Londons Centre for Food Policy, snakket også om mat og politikk, og advarte land mot å bli for «egenrådige» og å gå samme vei som Storbritannia har vært på vei nylig. Det er kun felles, globale løsninger som virker, understreket han.

– De enorme temaene Johan og Walter snakker om kan ikke gjøres av nasjoner alene, ikke la det skje med ditt land. Vi trenger deres hjelp, sa Tim Lang om Brexit og mulighetene forrige ukes valg gir for å reversere beslutningene.

– Fremgang er ikke en rett linje. DU må akspetere at ting går galt. Det kritiske er at selv om vi snakker om sunt kosthold og økosystemer må vi sette forbrukerne fremst i debatten.

– Det er mye å lære fra Brexit. Fremskritt kan lett avbrytes, men vi kan også reversere det.

Mat til voksende befolkning

De store spørsmålene på Eat-konferansen inkluderer ikke bare hvordan man kan produsere nok mat, men også trygge tilgangen på sunn, bærekraftig mat til en voksende befolkning. 700 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Verdensbefolkningen ventes å nå ti milliarder i 2050 og nå står matproduksjon for nesten en fjerdedel av klodens klimagassutslipp. Samtidig gir klimaendringer nye utfordringer for jordbruket.

På vei mot mål

– Eat ble startet før vi hadde Parisavtalen eller FNs bærekraftsmål på plass. Nå derimot, har vi etablert en global konsensus og et rammeverk som muliggjør samarbeid og fremdrift mot en felles målsetning – togradersmålet. Det har forandret mye og bidratt til et voldsomt momentum som ingen avhoppere – uansett hvor mektig – vil kunne stoppe, skriver Stordalen i en epost til Smak.

Eat jobber sammen med det medisinske tidsskriftet The Lancet og 20 ledende forskere for å sammenstille kunnskapen på sammenhengen mellom mat, helse og miljø.

Tomatkasting

I fjor lovet Peter Bakker, lederen av World Business Council for Sustainable Business Development, å presentere bærekraftmål for matproduksjon og oppfordret publikum til å kaste tomater om ikke noe var skjedd innen 2018. I dag var han tilbake for å snakke om målene og hva som har skjedd siden sist.

– Klimagassutslipp må reduseres, matsvinn må redusere, og folks kosthold må endres. Næringslivet er i kontakt med folk, og vi er nødt til å fremme dette, sa Bakker, som oppfordret forskere og næringslivet til å snakke tydeligere om hva som må gjøres.

– De må være modigere, mer fokusert og bruke et enkelt språk, ellers vil ikke folk lytte, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk