Torgny Amdam testet grensene første gang i barnehagen. Historien forteller at han hoppet opp på et piknikbord og bæsjet på det - bare for å se reaksjonene til de andre.

Det har alltid vært noe litt urovekkende intenst over Amdam. Joachim Trier husker fremdeles det første møtet med Kjelsås-gutten, i skatebutikken Mean TV i Oslo.

- Du skater, ropte Amdam til Trier, som sto med brettet under armen.

- Ja, så klart. Vi er i en skatebutikk, svarte Trier likegyldig.

- Så kult!

 

Tilbake til: Skateadelen

Noen vil hevde at det var bra Amdam fant et sted han kunne få ut all energien og hoiingen - først som skater - senere som vokalist. De kan takke fetteren, Natt og Dag-redaktør Peter Amdam, som kom fra Molde til Uranienborg på slutten av åttitallet.

- Han var ett skritt foran med hardcorekunnskap og skating. Jeg hadde allerede drevet en del med BMX og breakdance, men da jeg fikk øynene opp for skating, var det slutt, sier Amdam.

I Torgnys første liv som skateboarder sverget han til trange 501, Dr. Martens og konserter på Blitz. Noen synes det er radikalt å drikke seks øl istedenfor tolv. Amdam avviste alt dette og levde livet som «straigth edger», uten alkohol, tobakk eller kjøtt. Han mener den særegne livsstilen ga følelsen av å både være «over og under» i samfunnet.

- Jentene likte oss ikke. Vi var ikke populære. Jeg var opptatt av Krishna-filosofi og hang på tempelet. Vi var de første som begynte å sægge. Voksne menn kom bort og sa «dra på deg buksa». Ungdommer med Henry Lloyd-jakker, sånne kule cafévankere, kom bort og sa et nedlatende «yo», sier Amdam og viser frem et slapt håndledd.

- Samtidig var vi en gjeng som hadde funnet sammen og som var gode kamerater. Uansett hvem de andre var, var de ikke «in the know».

 

Tilbake til: Skateadelen

Virret i hodet. Det er «blikket» Amdam forbinder sterkest med livet som streetskater. Det konkrete blikket på byrommet. Det å kjenne hver eneste lille dump utenfor Rådhuset eller fortauene på Majorstuen.

- Vi kunne se en kant i en gate - som alle andre var helt blinde for, sier han.

- Oslo-ungdom er preget av å være fra øst eller vest. For oss handlet det ikke om provinsiell tilhørighet. Skillene ble utvisket. Vi kjente folk fra hele byen og vi skatet i hele byen.

Etter hvert kom Amdam til et punkt hvor han skjønte at han måtte flytte til USA og forsøke å bli proff, eller slutte.

- Jeg flyttet til Los Angeles etter videregående - høsten 1994 - og skatet for et nytt merke som het Clean. Jeg bodde i et hus der meksikanske hushjelper redde sengene våre og sånn. Men pengene rant ut. Og jeg vrikket ankelen. Da jeg kom hjem julen 1994, begynte jeg på forberedende på Blindern.

Etter hvert ble det mer og mer studier - og musikk med Amulet - og mindre og mindre skating. Amdam syntes tiden etterpå var litt vanskelig. Det ble viktig å finne et substitutt å rette den enorme energien fra skatingen mot.

- Det hadde blitt skapt et enormt trykk. Noen i miljøet ble jo narkomane. Øystein og jeg kanaliserte kreftene mot musikken.

Amdam har beholdt det fysiske fra skatingen - stagediving er det mest opplagte eksempelet. Sosiale, spontane triks har tatt over for trikset med brettet. Men likevel. Amdam har ikke gitt seg helt.

- Jeg har skatet litt i det siste. Triksene ligger fortsatt i kroppen.

 
Les også: Alexander Kayiambakis
Les også: Joachim Trier
Les også: Øystein Greni
Les også: Matias Faldbakken
Tilbake til: Skateadelen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.