<p>Ekstravagant slider. <i>Wagyu</i>, <i>toro</i> og <i>avruga</i>. Businessrestauranter lister ofte opp slike luksusråvarer som et skalkeskjul for å komme unna med uoppfinnsom matlaging. Men denne lille burgeren er en eksklusiv fulltreffer.</p>

Ekstravagant slider. Wagyu, toro og avruga. Businessrestauranter lister ofte opp slike luksusråvarer som et skalkeskjul for å komme unna med uoppfinnsom matlaging. Men denne lille burgeren er en eksklusiv fulltreffer.

Denne luksuriøse munnfullen må være landets beste burger

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Himmelsk miniburger, men detaljene skurrer på den ambisiøse fusion-restauranten Hanami.

Den kom på bordet midt i lunsjen. En øyensynlig ordinær miniburger som virkelig var et streif av genialitet i en ellers trygg crossover-meny.

Fakta: Hanami

Kanalen 1, Tjuvholmen, Oslo
Telefon 22 83 10 90
hanami.no

Meny: ★★★★★
Mat: ★★★★★
Service/Effektivitet: ★★★
Miljø: ★★★★
Pris: ★★
Totalt: 19

Ambisiøs fusion

– Oi! utbrøt Salt etter første tygg.

Skjønt, ingenting trengtes å tygges. Smakene smeltet sammen i munnen: sommergrillens røyk i smøremyk wagyu-biff, metallisk sødme i toro-tunfisk, poppende havsalt fra majonesen med sort kaviar i – alt dette i et luftig brød som minner om dampbollen bao.

– Helt sømløst! Det høres underlig ut med biff, tunfisk og kaviar – men så funker det så utrolig bra, strålte Pepper.

Dette må være landets beste burger. Og dyreste i grampris.

Den eneste ulempen med Hanamis supre slider er at nivåforskjellene på rettene blir så påfallende.

<p>Fjordgløtt. Hanami ligger på bryggekanten på Tjuvholmen.</p>

Fjordgløtt. Hanami ligger på bryggekanten på Tjuvholmen.

Rik meny

Hanami, med sin beliggenhet på Tjuvholmen og moderne japanske meny, har ikke problemer med å fylle lokalet. Selv til lunsj var den store spisesalen velbesøkt.

– Her har de bestemt seg for å tjene gode penger, og spurt seg selv hva denne målgruppen bruker penger på. Og det er asiatisk. Dette er kunder som kjøper takeaway fra de dyreste sushistedene, sa Pepper.

<p>Trøffel. Ingen internasjonal fusionrestaurant uten innslag av trøffel. Her som smakssetter til en god sashimi av toro-fisk.</p>

Trøffel. Ingen internasjonal fusionrestaurant uten innslag av trøffel. Her som smakssetter til en god sashimi av toro-fisk.

Menyen har mye å velge mellom. Småretter som på en izakaya (japansk sakebar), grillet kjøtt, sushi og ceviche. Lunsjfølget lar kjøkkenet sette sammen en meny med litt av hvert.

Godt nok

Først ut var en deilig sashimi av tunfisk, anrettet på et bananblad og overrislet med trøffelsoya og en hvitløkscrunch som sitter fast i tennene – mer hard enn crunchy.

Så til andre siden av Stillehavet: lakseceviche med en hissig peruansk chili og et balanserende innslag av kokos, men altfor mye smak av korianderfrø.

<p>Trans-atlantisk. Hanami tar utgangspunkt i japansk mat, men streifer også innom Sør-Amerika, med en egen side i menyen for ceviche – fisk råmarinert i sitrus. </p>

Trans-atlantisk. Hanami tar utgangspunkt i japansk mat, men streifer også innom Sør-Amerika, med en egen side i menyen for ceviche – fisk råmarinert i sitrus.

Tempurascampien var delikat og sprø, uten å være for fettete.

– Dette er sånn tempura skal være, med en tynn, flott frityrskorpe, sa Pepper.

– Enig. Men det smaker ikke veldig mye av denne sausen, sa Salt og dobbelduppet den friterte reken.

<p>Delikat. Scampiene hadde vært tjent med en sitrussyrlig ponzu; dippsausen vi fikk, var smakløs.</p>

Delikat. Scampiene hadde vært tjent med en sitrussyrlig ponzu; dippsausen vi fikk, var smakløs.

Etter smårettene kom proteinet som skulle sørge for at vi ikke gikk sultne fra Tjuvholmen: en solid porsjon indrefilet til deling, i søt sky med sesamsoya, hvitløk og chili. Igjen: godt, men ikke fullendt. Kjøttet hadde fått for mye tid i robataen – den japanske grillen. Og sausen hadde flere hakk for mye sødme.

Service som skurrer

Servitøren spurte om vi ønsket kaffe, men glemte å spørre om dessert.

Da kaffen var presset, ble kannen satt på bordet. Et pluss i seg selv, men kaffen var vandig og tam, og den durabelige stålbøtten av en presskanne tok mye plass. Julekalendersjokoladen med logopapir som lå på kaffeskålen, løftet heller ikke kvalitetsinntrykket.

Til slutt måtte vi selv be om dessertmeny.

<p>Protein. Indrefilet ble servert med en avokado- og karsesalat.</p>

Protein. Indrefilet ble servert med en avokado- og karsesalat.

Og dette gnager på restaurantopplevelsen: Til at regningen for to personer til slutt skulle snuse på to tusenlapper – og det uten alkoholinnslag – er det altfor mye som skurrer i servicen.

For eksempel: Salt fikk jakken sin hengt i garderoben, men ikke Pepper, som kom litt senere. Glassene ble ikke etterfylt med boblevannet som sto på bordet – flasken ble deretter stående tom lenge. Et lys sto på bordet utent – hvorfor er det der, da? Dessertmenyens sider var smussede og slitt, en ansatts jakke var skitten.

– Det er blitt litt ufresht her, sa Pepper.

<p>Moderne. Interiøret på Tjuvholmen-restauranten er stramt og moderne.</p>

Moderne. Interiøret på Tjuvholmen-restauranten er stramt og moderne.

Irritasjon

Dessertene føltes veldig europeiske, mange med de sedvanlige vriene som fusionrestauranter må ha, men også bransjens feigeste søte innslag: varm sjokoladefondant med vaniljeis. Dessertenes pesto. Ikke mye japansk over det.

Ikke gå glipp av noe!

Få Smaks beste saker, restaurant- og vinanmeldelser og oppskrifter i nyhetsbrev hver uke.

Meld deg på her

Så kom dessertene på bordet.

– Oi, for en oppløftende anretning! sa Salt – et forsøk på optimisme.

– Jo da, men så har de glemt å gi oss skjeer, sa Pepper, begynte å bli irritert, men koste seg med sin karamell-panna cotta med friske innslag av sitrusfrukten yuzu.

<p>Zen. Desserten hadde lunsjens beste anretning. Her er en kanskje litt for tett kokosnøttmousse servert i et kokosnøttskall, med syrlig pasjonsfruktgranité og mangosorbet på små hauger med sjokoladecrumble.</p>

Zen. Desserten hadde lunsjens beste anretning. Her er en kanskje litt for tett kokosnøttmousse servert i et kokosnøttskall, med syrlig pasjonsfruktgranité og mangosorbet på små hauger med sjokoladecrumble.

Det er lett å se for seg at en lunsj på et sted som dette er for å markere en spesiell anledning, eller kanskje et viktig forretningsbesøk – noe som rettferdiggjør en regning på 1994 kroner for to.

Da må også detaljene sitte. På Hanami må både service og matlaging strammes til, om den skal leve opp til ambisjonene.

<p>Åpent. Hanamis sushibar og anretningskjøkken er åpent, og gir troverdighet.</p>

Åpent. Hanamis sushibar og anretningskjøkken er åpent, og gir troverdighet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk