Den kom på bordet midt i lunsjen. En øyensynlig ordinær miniburger som virkelig var et streif av genialitet i en ellers trygg crossover-meny.

– Oi! utbrøt Salt etter første tygg.

Skjønt, ingenting trengtes å tygges. Smakene smeltet sammen i munnen: sommergrillens røyk i smøremyk wagyu-biff, metallisk sødme i toro-tunfisk, poppende havsalt fra majonesen med sort kaviar i – alt dette i et luftig brød som minner om dampbollen bao.

– Helt sømløst! Det høres underlig ut med biff, tunfisk og kaviar – men så funker det så utrolig bra, strålte Pepper.

Dette må være landets beste burger. Og dyreste i grampris.

Den eneste ulempen med Hanamis supre slider er at nivåforskjellene på rettene blir så påfallende.

Rik meny

Hanami, med sin beliggenhet på Tjuvholmen og moderne japanske meny, har ikke problemer med å fylle lokalet. Selv til lunsj var den store spisesalen velbesøkt.

– Her har de bestemt seg for å tjene gode penger, og spurt seg selv hva denne målgruppen bruker penger på. Og det er asiatisk. Dette er kunder som kjøper takeaway fra de dyreste sushistedene, sa Pepper.

Menyen har mye å velge mellom. Småretter som på en izakaya (japansk sakebar), grillet kjøtt, sushi og ceviche. Lunsjfølget lar kjøkkenet sette sammen en meny med litt av hvert.

Godt nok

Først ut var en deilig sashimi av tunfisk, anrettet på et bananblad og overrislet med trøffelsoya og en hvitløkscrunch som sitter fast i tennene – mer hard enn crunchy.

Så til andre siden av Stillehavet: lakseceviche med en hissig peruansk chili og et balanserende innslag av kokos, men altfor mye smak av korianderfrø.

Tempurascampien var delikat og sprø, uten å være for fettete.

– Dette er sånn tempura skal være, med en tynn, flott frityrskorpe, sa Pepper.

– Enig. Men det smaker ikke veldig mye av denne sausen, sa Salt og dobbelduppet den friterte reken.

Etter smårettene kom proteinet som skulle sørge for at vi ikke gikk sultne fra Tjuvholmen: en solid porsjon indrefilet til deling, i søt sky med sesamsoya, hvitløk og chili. Igjen: godt, men ikke fullendt. Kjøttet hadde fått for mye tid i robataen – den japanske grillen. Og sausen hadde flere hakk for mye sødme.

Service som skurrer

Servitøren spurte om vi ønsket kaffe, men glemte å spørre om dessert.

Da kaffen var presset, ble kannen satt på bordet. Et pluss i seg selv, men kaffen var vandig og tam, og den durabelige stålbøtten av en presskanne tok mye plass. Julekalendersjokoladen med logopapir som lå på kaffeskålen, løftet heller ikke kvalitetsinntrykket.

Til slutt måtte vi selv be om dessertmeny.

Og dette gnager på restaurantopplevelsen: Til at regningen for to personer til slutt skulle snuse på to tusenlapper – og det uten alkoholinnslag – er det altfor mye som skurrer i servicen.

For eksempel: Salt fikk jakken sin hengt i garderoben, men ikke Pepper, som kom litt senere. Glassene ble ikke etterfylt med boblevannet som sto på bordet – flasken ble deretter stående tom lenge. Et lys sto på bordet utent – hvorfor er det der, da? Dessertmenyens sider var smussede og slitt, en ansatts jakke var skitten.

– Det er blitt litt ufresht her, sa Pepper.

Irritasjon

Dessertene føltes veldig europeiske, mange med de sedvanlige vriene som fusionrestauranter må ha, men også bransjens feigeste søte innslag: varm sjokoladefondant med vaniljeis. Dessertenes pesto. Ikke mye japansk over det.

Så kom dessertene på bordet.

– Oi, for en oppløftende anretning! sa Salt – et forsøk på optimisme.

– Jo da, men så har de glemt å gi oss skjeer, sa Pepper, begynte å bli irritert, men koste seg med sin karamell-panna cotta med friske innslag av sitrusfrukten yuzu.

Det er lett å se for seg at en lunsj på et sted som dette er for å markere en spesiell anledning, eller kanskje et viktig forretningsbesøk – noe som rettferdiggjør en regning på 1994 kroner for to.

Da må også detaljene sitte. På Hanami må både service og matlaging strammes til, om den skal leve opp til ambisjonene.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.