Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Slik endret koronaen hvordan vi spiser

Tekst

Vil du få varsel hver gang Sarah Hambro publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Mens entusiastene tok surdeig og langkokt til nye høyder, gikk det nedover med kostholdet til hver syvende nordmann i pandemi-året 2020.

Surdeigsnerd eller matlei? Koronaåret 2020 bragte både makt og avmakt på kjøkkenbenken.

Surdeigsnerd eller matlei? Koronaåret 2020 bragte både makt og avmakt på kjøkkenbenken.

Så er vi der igjen. Hensatt til hjemmene våre av smittevernhensyn. Rutiner og ritualer rykket vekk fra under føttene våre nok en gang. Ingen fester å se frem til, ingen fredagspils, ingen kino, ingen treningssentre, knapt nok noe dagslys heller, denne gangen – bare endeløse teamsmøter og avlysninger i sikte.

Hva er det igjen å klamre seg til da, for å beholde en følelse av rytme og struktur i hverdagene?

Felles interesse

Det er maten, det er alltid maten. Behovet for omtrent 2000 kilokalorier fordelt over døgnets 24 timer er en av de få felles berøringspunktene vi har. Enten vi spiser hjemme alene eller ute blant folk, strever med å skaffe nok eller baler med at vi får i oss for mye, setter Fjordland inn i mikroen, bestiller takeaway eller disker opp med festmåltider, er det en uunngåelig, gjentagende rytme i det hele.

Vi må ha mat hver dag, frokost, middag, kvelds – og i et år der så mye annet er tatt fra oss, har spørsmålet «Hva skal vi spise?» fått ny betydning.

«Kok, spis, gjenta» er tittelen på britiske Nigella Lawsons nyeste kokebok, den 12. i rekken, og om noen – inkludert meg – de siste årene har anklaget henne for ikke å ha noe mer eller nytt å si på den kulinariske fronten, er dette, i motsetning til de fleste av årets kokebøker, en ekte koronakokebok. Den er mer essayistisk i formen enn flere av forgjengerne, og hovedtyngden av teksten er skrevet under lockdown i London denne våren.

«Matlaging er ikke noe du gjør, og så er ferdig med. Det er en tråd vevet gjennom livene våre, den omfatter minner, begjær og næring,» skriver hun. Det er «en praksis, slik yoga er en praksis, og ikke en prestasjon».

Matlaging er ikke noe du gjør, og så er ferdig med. Det er en tråd vevet gjennom livene våre, den omfatter minner, begjær og næring

Nigella Lawson – kokebokforfatter

Nød lærer naken kvinne

I 2020 skjedde noe med praksisen hos de fleste, fra panikkhandling til manisk surdeigsbaking, fra nytelse og entusiasme til fortvilelse over koronakiloene som snek seg på når man – for å sitere min venn E – går fra en hverdag på jobb med 7000–8000 daglige skritt til hjemmekontor med «375 skritt klokken 17. Alle gikk til kjøleskapet».

Vi lever muligens gjennom den største krisen vi har sett i fredstid. Men der kriser vanligvis utløser vareknapphet, bugner butikkene. Bortsett fra litt hikke i begynnelsen, da alle kjøpte gjær, hermetikk og dopapir som om tredje verdenskrig hadde rammet fedrelandet, har alt ligget til rette for at matlagingen i de tusen hjem ville ha bedre betingelser enn noensinne, særlig fordi tanker om fermenteringens fortreffelighet og langkokt, kortreist mat har boblet i folkesjelen de siste årene.

I 2020 har den for mange kommet til overflaten. For egen del har hjemmekontorhverdagen gitt meg akkurat de 30 minuttene ekstra som gjør det mulig å stille spørsmålet «Hva har vi lyst på til middag?» istedenfor «hva er mulig å lage og servere på de tilmålte 45 minuttene mellom landing hjemme og avgang neste aktivitet?»

Jeg har hatt putrende kraftgryter på komfyren, jeg har fritert, eksperimentert og innlemmet koreansk, burmesisk og indonesisk mat på repertoaret. Men surdeigskulturen fra 2016 fikk et fatalt angrep av mugg på forsommeren. For hvor mye brød kan man egentlig bake og spise når stekt ris på restene er på menyen til lunsj flere ganger i uken?

Udon og pizza-nazier

De fleste av mine venner og bekjente forteller om et liv med bedre planlagt handel, mer mat fra bunnen og lavt matsvinn.

«Noen som har tips på beste mekaniske dings for å lage udon?» spurte K.

Hun serverte langkokte frokoster til barna allerede lenge før pandemien rammet og hun tok prosjektene til nye høyder, i likhet med skribent og dj Karima Furuset.

M. meldte om et hjem der den hjemmelagde fredagspizzaen festet seg som «en ubrytelig tvangstrøye … selv ikke taco kan passere, hvis det er fredag.»

– Jeg har lært meg å koke ris, bekjente Julie Ilona Balas, kokebokforfatter og matinfluencer, over telefon.

Da nedstengningen av landet sto på som verst, noterte hun seg at instagramhistoriene hennes plutselig genererte mange flere spørsmål enn før, og at spørsmålene tydet på at følgerne også selv faktisk forsøkte å koke bønner, lage egen pasta og ha tomatsaus på komfyren i fem timer.

Matblogger Line Bruu, som skriver bloggen myesmak.no, har merket seg det samme: Antallet følgere som faktisk ser filmene hun legger ut på Instagram har tredoblet seg.

– Nå får jeg mer respons på ting som er litt matnerdete, det virker som folk ikke er redd for det, de tester ting som kan ta litt tid, fortalte hun meg i oktober.

Fakta: Sarah Hambro

Journalist i Dagens Næringsliv.

Matlei ungdom

Bare én av mine venner innrømmet at det hadde gått nedover med matlagingen ettersom pandemien skred fremover og lovet å skjerpe seg.

Men dette er mine folk og utvidede nettverk, et ikke-representativt utvalg av spesielt interesserte, høyt utdannede og geografisk privilegerte hjemmekontorister. For selv om medlemsantallet i Facebook-gruppen Surdeig gikk fra 5000 til 8000 i pandemiens første uker og nå er oppe i over 13.000, spiser de fleste av Norges 5,3 millioner innbygger fortsatt butikkbrød.

Ifølge kommunikasjonssjef Kine Søyland i dagligvaregiganten Norgesgruppen, har gruppen ikke sett enorme endringer i hva vi handler når vi først er i butikken. Men folk flest handler mer. Hver fjerde nordmann oppga i juni at de handlet mer mat enn vanlig under pandemien, ifølge Opinion-undersøkelsen Norsk koronamonitor fra juni.

I denne undersøkelsen har markedsanalysebyrået ved flere anledninger de siste månedene spurt over 16.000 nordmenn om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

Der kommer det frem at en av fire har endret kostholdet sitt siden pandemien endret hverdagen for så mange. Men om 13 prosent av respondentene sier de har beveget seg i retning sunnere mat, var det hele 14 prosent som hadde fått mindre sunne matvaner da Opinion sist spurte i oktober. Og verst gikk det med matvanene til folk i Oslo og på Vestlandet, særlig de under 30. Blant sistnevnte meldte faktisk en fjerdedel at matvanene hadde forandret seg til det verre. Også store husholdninger, de med fire eller flere medlemmer, slet mer med å holde maten sunn.

Kok, spis, gjenta

Det er ikke til å stikke under stol at matlaging er en krevende praksis. Hvor lett er det for den unge aleneboende som ikke har noen å dele måltidet og maten med? For flerbarnsforeldrene som går tom for gode ideer som kan tilfredsstille et krevende publikum morgen, middag og kveld dag ut og dag inn? For de mange ansatte i jobber som krever fysisk tilstedeværelse? Selv matkritikere offentliggjør sin matfatigue nå.

Både matlaging og yoga krever evnen og viljen til å gjøre de samme øvelsene med variasjoner igjen og igjen, enten det er solhilsener eller løkhakking, istedenfor å kollapse i sofaen med strømme-tv og takeaway. Spesielt når planene, gjestene og hverdagens disiplin uteblir.

Ja, matlaging er en praksis. Men prestasjonen ligger i selve praksisen. Særlig i et år som dette. Namasté!

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner