Spede spirer. Eiketreet er lite nå, men roten er satt inn med trøffelsporer som – om alt går som det skal – vil produsere vintertrøfler om noen år.

Landlig idyll. Innerst i Hardangerfjorden er det klima for å forsøke trøffeldyrking.

Dyrker trøfler på Vestlandet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Sarah Hambro publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Ulvik

En ny jordbruksnæring vokser frem på en nedleggingstruet planteskole i Hardanger.

På neset tvers over fjorden i fruktbygda Ulvik lyser en grønn gressbakke opp som et skår i mørk skog. Små hvite pinner stikker opp fra gresset.

En gang sto det epletrær her. Nå er de byttet ut med en helt annen type frukttrær: trøffeltrær.

Først på nært hold blir det tydelig at de hvite pinnene ikke er pinner, men plastrør. De beskytter stammene til hassel- og eiketrær som ser litt puslete ut. I skråningen må trærne holde stand mot både hjort og jordrotter.

Gründerne Ole Jacob Huus og Truls Opdal tråkker opp den bratte hellingen sammen med gartnerskolerektor Håkon Gjerde.

Det lille plantefeltet er Norges første, og eneste trøffelplantasje. I et drivhus like ved står rene jungelen av hasselbusker. Under glasstak har buskveksten tatt helt av.

– Vi tror det er verdens første innendørs trøffelfarm, sier Ole Jacob Huus (50).

Hvis alt går som det skal, kan det kanskje i løpet av et par år bli mulig å sanke de første trøflene i bakken rundt trærne her innerst i Hardanger.

Hvis alt går som det skal, kan trøffeldyrking bli en ny næring også i Norge.

Ettertraktet vare

Trøffel er en av verdens mest ettertraktede matvarer. De underjordiske soppene lever i symbiose med løvtrær i kalkrikt jordsmonn, og har en helt særegen aroma.

Et lite rasp av fersk trøffel over pasta eller omelett har i århundrer fått nesebor til å vibrere av inntrykket. Aromaen løfter billige basisråvarer over i overveldende luksus. Et snev av trøffel tar alle nøytrale smaker over i en ny dimensjon – bare se hvordan smakstilsetningen de senere årene har tatt over også andre sfærer av matverdenen enn fine restauranter: popkorn, potetgull, i asiatiske dumplings – det er snart ikke mulig å sno seg unna smaken.

Fakta: Trøfler

Underjordisk sopp som vokser i samband med løvtrær i kalkrik jord

Finnes naturlig over store deler av Europa, men det er en nedgang i viltvoksende trøfler. Mye trøfler dyrkes derfor på plantasjer.

De vanligste trærne trøfler danner sporer på er eik, hassel og bøk.

Det finnes flere typer trøfler. Hvit trøffel, som hovedsakelig vokser i Italia, er den dyreste og koster mellom 25.000 og 50.000 per kilo.

Svart vintertrøffel/burgundtrøffel regnes som den beste svarte trøffelen.

Svarte og hvite sommertrøfler har mye aroma, men mindre smak enn vintertrøflene.

De underjordiske soppklumpene vokser vilt over store deler av Europa, men det er middelhavslandene Frankrike, Italia, og til en viss grad Spania, som har gjort stor næring av å sanke dem. Ved hjelp av trente hunder (griser har vist seg å være for ustyrlige og grådige) leter trøffelsankere etter jordens gull under løvtrær på kalkrik grunn.

Kiloprisen for de små, parfymerte knollene strekker seg fra et par tusen til nærmere millionen – avhengig av type, størrelse og kvalitet.

Men med varmere og tørrere somre er middelhavslandenes trøffelreserver i ferd med å tørke opp, ifølge tyske Ulrich Stobbe, som er den virkelige bakmannen til trøffeltrærne i Ulvik.

Historien begynner egentlig med ham.

Trøffeljegeren

I 2006 begynte den unge biologen Stobbe og hans venn, låsesmeden Ludger Sproll å lete etter trøfler i Sør-Tyskland. De visste at trøfler hadde vært en del av den tyske mathistorien – de var en vanlig tilsetning til både leverpølse og vårkylling – og de visste nok om de underjordiske soppene til å tro at det fortsatt skulle finnes trøfler under tyske trær.

Men de visste ikke om de kunne finne dem. Med trøffelhunden Diana på slep, satte de seg fore å kartlegge tyske forekomster – og det viste seg at det tyske landskapet er fullt av typen vintertrøffel fra Burgund, den tredje mest ettertraktede mattrøffelen.

De vokste ikke bare i skogen, men også i tilknytning til trær i mer urbane strøk. Det er imidlertid ikke lov å plukke dem, siden de er fredet i Tyskland.

Sproll og Stobbe – som har tatt doktorgrad i trøffelkultivering – har derfor utviklet en metode for å inokulere trær med trøffelsporer og å få soppene til å vokse på trær som er plantet nettopp med det som formål. De har etablert en egen trøffelplantasje, og inokulert trær til andre trøffelbønder. I år er de første trøflene modne.

– Den største vi har funnet var over 100 gram, sier Stobbe på telefon fra Tyskland.

Men Norge? Kan trøfler vokse her, i vårt kalde og våte klima?

Roten til alt godt. Trøfler er fruktlegemet til en type sopp som vokser i symbiose med løvtrær i kalkrik jord.

Spor av trøffel? Gründer Truls Opdal inspiserer en trøffelinfisert rot.

Irsk møte

Den norske delen av historien begynner på et irsk slott i 2014.

Ole-Jacob Huus fra Førde og en kamerat var med noen venner på tur. Samme sted var også Stobbe, og de tre kom i snakk foran peisen. På vei hjem møtte den ene av de to nordmennene tilfeldig på Truls Opdal (56) fra Bergen, direktør i et bilglassfirma med egen importtillatelse for vin. Vips var de tre som ville forsøke.

Trøfler er ikke avhengig av et varmt og tørt middelhavsklima for å vokse. Men soppsporene krever visse betingelser for å sette frukt: Trærne må stå på kalkrik grunn, gjerne så kalkrik at pH-verdien tipper forbi nøytral. De trenger vann, men ikke for mye – og voksestedet må være veldrenert. Gjødsel skal man være forsiktig med. Klimaet kan ikke være altfor røft, men trøflene kan vokse under snø så lenge ikke telen er for dyp.

Og det må ikke regne altfor mye.

Et egnet voksested fant Nordic Truffle-gründerne i Ulvik, langt inne i Hardangerfjorden. Jorden måtte kalkes ekstra, men her var klimaet mildt og egnet for fruktdyrking, og ikke like vått som lenger vest. Her lå også en nedleggingstruet planteskole med ledig mark etter at distriktets eplebønder i økende grad hadde begynt å importere trær istedenfor å kjøpe dem fra planteskolen.

Trøffelgründerne må også importere trær; Stobbe og hans kompanjong vokter inokulasjonsmetoden sin nøye. Trøflene blir til i et samspill mellom sopp og trær: Soppsporene får næring fra treet, men gjør gjengjeld ved å øke overflaten og utbredelsen av røttene slik at også treet får mer næring.

Etter en tid vil det – hvis alt går som det skal – danne seg et grått, dødt felt fritt for vegetasjon rundt et trøffeltre. Det er ikke sykdom. Det er mycelet som tar over.

Det vi kaller trøffel er fruktlegemet til selve soppen.

<p>Verdens nordligste? Truls Opdal (fra venstre), Håkon Gjerde og Ole Jacob Huus inspiserer trøffeltrærne på det som sannsynligvis er verdens nordligste trøffelplantasje. </p>

Verdens nordligste? Truls Opdal (fra venstre), Håkon Gjerde og Ole Jacob Huus inspiserer trøffeltrærne på det som sannsynligvis er verdens nordligste trøffelplantasje.

Fakta: Nordic Truffle

Norsk selskap som forsøker å dyrke trøffeltrær i Norge.

Drives av Ole-Jacob Huus og Truls Opdal.

Hassel- og eiketrær tilpasset norsk klima settes inn med trøffelsporer i Tyskland og importeres til Norge.

Trærne vokser på Hjeltnes Planteskule i Ulvik.

Nordic Truffle selger også trøffeltrær til enkeltpersoner som vil forsøke å dyrke trøffel selv.

Distriktspolitikk

– Vi hadde kapasitet, og dette var spennende, sier Håkon Gjerde ved gartnerskolen som har måttet se etter et alternativt livsgrunnlag etter at den videregående skolen i området ble sentralisert.

Nå driver skolen voksenopplæring, og er også en såkalt produksjonsskole for ungdom som har droppet ut av videregående skole. De hadde folk til å stelle trær, og plass til å dyrke dem. De første trærne ble plantet sommeren 2015.

Hvis trøffeltrærne viser seg å bære frukter, kan dette være begynnelsen på en ny næringsvei også i Norge.

– Over halvparten av alle trøfler i verden i dag kommer fra plantasjer. De naturlige funnene er nedadgående samtidig som etterspørselen øker over hele verden. Vi har tro på dette som et bærekraftig produkt fremover, sier Truls Opdal (56).

I løpet av høsten skal trøffelgründerne plante ytterligere 500 trær, og de forhandler om leie av arealer med plass til et sted mellom 2000 og 3000 nye trær samtidig som de leter etter investorer.

Opdal og Huus mener trøffeldyrking kan være et godt alternativ til juletreplantasjer, der det tar åtte år før trærne kan gi en engangsgevinst. Med trøfler tar det rundt åtte år før soppene viser seg, men til gjengjeld vil det være mulig å høste trøfler hvert eneste år deretter.

– Vi håper det blir flere enn oss som dyrker i fremtiden, sier Huus.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk