Borgarting lagmannsrett har frifunnet DnB Nor i ankesaken mot småsparer Ivar Petter Røeggen. Dommen, som er enstemmig, ble forkynt partene i dag, fredag.
Fra før hadde Røeggen vunnet frem med sitt syn i både Bankklagenemnda (nå Finansklagenemnda) og i Oslo tingrett. DnB Nor ønsket imidlertid ikke å følge avgjørelsen i nemnda, og anket senere også tapet i tingretten.
Prinsippsak med betydning for mange
Saken dreier seg om hvorvidt banken har solgt Røeggen spareprodukter som i sin konstruksjon var for dårlige til at de burde vært solgt til vanlige bankkunder.
Forbrukerrådet har stilt som partshjelp for Røeggen, fordi de regner saken som en prinsippsak med betydning for flere hundre tusen andre nordmenn som også har tapt penger i såkalte strukturerte spareprodukter. Forbrukerrådet har blant annet betalt for Røeggens advokat, John Christian Elden.
Nordmenn kan ha tapt over ti milliarder kroner på slike produkter - og denne dommen kan, om den blir rettskraftig, gjøre sjansene betydelig mindre for erstatning til andre i samme situasjon som Røeggen.
Røeggen var ikke kjent med dommen da DN.no kontaktet ham. Men han var forberedt på utfallet.
- Javel. Ja, da får de bare fortsette. Det er ikke annet å si. Dette er som David og Goliat. Vi har ikke tenkt å gi oss. Det nytter ikke gi seg nå. Jeg leder foreløpig 2-1. Jeg vant i banklagenemnda og i tingretten, så jeg føler meg komfortabel ennå. Gjør meg klar for en ny runde, sier han til DN.no.
Les hele reaksjonen fra Røeggen her: - Jeg gjør meg klar for en ny runde
I DnB Nor er de selvsagt fornøyd.
- DnB Nor er tilfreds med at lagmannsretten har foretatt en grundig gjennomgang av saken, både faktisk og rettslig, sier DnB Nors advokat Anders Ryssdal til DN.no.
Les også: Forbrukerrådet har brukt vel sterke ord om saken
- Tilstrekkelig sannsynlighet for gevinst
Et sentralt moment i saken var med hvilken sannsynlighet produktene ville gi positiv eller negativ avkastning for kundene som lånefinansierte investeringen. Lagmannsretten har kommer frem til at selv om ekspertenes beregninger i ettertid viser at sjansen for å tape penger var stor, var det god nok sannsynlighet for at de kunne tjene penger også - slik bankens egne beregninger har vist.
Om NHH-professor Thore Johnsens beregninger, skriver lagmannsretten:
«Johnsen har beregnet at det var ca 60 prosent sannsynlighet for at Røeggen ville tape på sin investering. Banken foretok ikke noen slik sannsynlighetsberegning i 2000 og har heller ikke gjort det i ettertid. Banken anfører at en slik beregning – i likhet med beregningen av forventet avkastning – er svært følsom overfor de parametervalgene som gjøres, og er beheftet med stor usikkerhet. Slike beregninger er derfor lite egnet til å vurdere godheten i et investeringsprodukt».
Forbrukerrådet synes det er rart at lagmannsretten i så stor grad legger vekt på at det ikke er mulig å gi noe fasitsvar på sannsynlighet for tap og gevinst.
- Vi er skuffet og overrasket over at retten har lagt så lite vekt på det ekspertene har sagt om sannsynligheten for tap. Dette er en dom som blir anket, sier senior kommunikasjonsrådgiver for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, John Andersson til DN.no.
Dermed vil saken etter all sannsynlighet havne i Høyesterettt.
Burde spurt om han ikke forstod
Lagmannsretten har videre lagt betydelig vekt på at reglene var annerledes enn i dag i 2000 da Røeggen foretok investeringene sine.
I retten argumenterte advokat John Christian Elden og Røeggen for at han aldri ville investert i produktene om han skjønte hvordan de var sammensatt.
Den argumentasjonen falt ikke lagmannsretten for.
«Han føler seg lurt av banken. Lagmannsretten har vanskelig for å forstå denne kritikken», skriver de i dommen, og utdyper:
«Det ble vist plansjer som forklarte dette. [...] Røeggen hadde all oppfordring til å spørre dersom han ikke skjønte hva dette innebar».
Lagmannsrettens dommere har flere steder i dommen vurdert om det ene eller det andre forholdet ved produktene ville endret Røeggens beslutning om å investere - om han var kjent med det på forhånd. Gjennomgående kommer lagmannsretten til at så ikke er tilfellet.
DnB Nor slipper ikke unna kritikk
Særlig på ett punkt må imidlertid DnB Nor tåle krass kritikk fra lagmannsrettens dommere. Da Røeggen lot seg overbevise til å investere, var det blant annet på bakgunn av utdelt materiell som viste forskjellige scenarioer for avkastning - der praktisk talt alle eksemplene pekte en vei: Mot flott eller til og med eventyrlig avkastning.
«For lagmannsretten ser det ut som om banken i denne presentasjonen nokså ensidig la vekt på gevinstmulighetene ved en investering og var lite opptatt av at gevinsten kunne utebli», heter det i dommen.
Eksemplene på mulig avkastning som ble lagt frem for kundene var ifølge dommen «egnet til å gi inntrykk av at det her så å si bare er en oppside».
Når lagmannsretten likevel på dette grunnlaget ikke finner grunn til å tilsidesette avtalene Røeggen inngikk, begrunnes det med at «utgangspunktet i norsk rett [er] at inngåtte avtaler skal holdes, og terskelen for å fravike dette er generelt høyt».
Det ser ut fra dommen ut til å være lagt avgjørende vekt på at Røeggen i materialet han fikk utdelt også fikk «advarsler om at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, og at han risikerte å tape de månedlige rentebetalingene».
«Røeggen har bekreftet at han var klar over dette», skriver lagmannsretten.
La vekt på prinsipp-saken
Det at Røeggens sak er blitt definert som en såkalt pilotsak, med betydning for tusenvis av andre bankkunder i samme situasjon, ser heller ikke ut til å vært en fordel for Røeggen.
«Det dreier seg her om masseavtaler, som det bør vises særlig varsomhet med å sette til side», skriver lagmannsreten.
Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet slipper imidlertid å betale saksomkostninger, slik det er vanlig når man taper. Lagmannsretten benytter i stedet en mulighet til å helt eller delvis frita den tapende part for saksomkostninger når særlig tungtveiende grunner gjør det urimelig. Lagmannsretten viser til at Røeggen vant i Bankklagenemnda og hadde god grunn til å prøve saken for domstolene.