Bløtkake, taco, risotto og milkshake – med brunost

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ida Halvorsen Kemp publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Ny kokebok vil løfte brunosten opp av brødskiven.

Restefest. Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse, som skilles ut fra ostestoffet under gulostproduksjonen, kokes eller dampes inn, og tilsettes melk og fløte fra ku, geit, eller en kombinasjon.

– Brunosten er så vanlig for oss nordmenn at vi glemmer at vi har den. Den er en del av standardbeholdningen i de fleste kjøleskap, men blir ikke utnyttet. Vi ville finne ut av hva mer vi kunne få ut av den, sier Ane Nordvik Hasselberg (49).

Sammen med søsteren og matbloggeren Gry Nordvik Karlsen (59) har hun skrevet og fotografert kokeboken «Brunost – fra farmors lefser til fjelltaco og brunostkarameller».

– Hva er det som gjør brunosten så anvendelig?

– Den er feit og søt, og har en helt spesiell smak. Den binder andre smaker sammen, sier Hasselberg.

– Den er lett å jobbe med, kan fryses ned, og den er modellerbar så man kan rulle kuler, lage kakepynt av den eller dekorere selve osten. Og så er den et biprodukt av osteproduksjonen, og det er også gøy, at man bruker alt, sier Karlsen.

Fakta: «Brunost – fra farmors lefser til fjelltaco og brunostkarameller»

Av Gry Nordvik Karlsen og Ane Nordvik Hasselberg

Kagge forlag
164 sider

Ny-taco

Selv om søstrene kommer fra Salten-distriktet i Nordland, der møsbrømlefse med fyll av brunost er for «nasjonalrett» å regne, var de ikke bedre kjent med råvaren enn nordmenn flest da de bestemte seg for å lage kokebok om den.

Da de begynte å undersøke, fant de ut at det bare er en liten håndfull kjente matretter – som lutefisk, viltgryte og klubb og duppe – der brunost er vanlig ingrediens. Dermed er omtrent 90 prosent av oppskriftene i boken helt nye påfunn, eller retter der brunost ikke normalt sett er en bestanddel.

Brunostmilkshake? Taco med morrpølse og raspet brunost? Fritert brunost som garnityr til is? Søstrene testet ut oppskrifter på løpende bånd.

– Hvilken oppskrift er favoritten?

– Brunostkaramellene viser virkelig hvor spennende råvaren er. Ingrediensene er bare brunost, vann og litt sukker – og de er kjempegode, sier Hasselberg.

Om brunosten imidlertid ville fungere med salte smaker var ikke gitt.

– Vi var usikre på om det ville fungere å kombinere mat fra havet med brunost, men det ble veldig bra, sier Hasselberg.

Anvendelig. Søstrene Ane Nordvik Hasselberg og Gry Nordvik Karlsen har laget nærmere 100 oppskrifter med brunost til kokeboken de selv har fotografert og designet. Brunosten er så vanlig at vi glemmer hvor spesiell den er, mener de.

14

Crazy-kake

Storesøsteren holder likevel en knapp på de søte rettene.

– Vi prøvde flere ganger å blande sjokolade og brunost, men de to smakene slo hverandre bare i hjel. Brunosten er så mild, og den forsvinner sammen med noe så mektig som sjokolade, sier Karlsen.

Til slutt endte de opp med en sjokoladekake, der fyllet i midten er med brunost.

– Og så er det veldig godt å ha raspet brunost i bløtkake, påstår Karlsen, og trekker også frem Budeias bryllupskake med krem, ferskost, marengs og brunostblomster hun eksperimenterte seg frem til:

– Jeg tenkte at vi måtte ha en helt crazy showpiece i blandingen, akkurat som klesdesignerne gjør det.

-
+

Risotto med scampi og brun geitost

  • 5 dlrisottoris
  • 1 stkstor løk
  • 2 ssrapsolje
  • 2 sssmør
  • 3 dlhvitvin
  • 11 dlvarm buljong
  • 200 gerter (frosne)
  • 100 gfersk spinat
  • 1 stksitron, skall og kraft
  • 4 sssmør
  • 50 gbrun geitost
  • salt og grovmalt pepper
  • 400 gscampi
  • 2 ssolje
  • 0.5 tssalt
  • 2 ssraspet brun geitost
  • brun geitost til topping
  • 50 gferskost

Slik gjør du:

  • Varm opp to ss olje og to ss smør i en stor tykkbunnet panne på litt over middels varme. Ha i finhakket løk og la den bli blank, ikke brun. Rør inn risen, til den nesten blir gjennomsiktig.
  • Hell i hvitvinen og rør til den er absorbert. Hell i cirka én dl av den varme buljongen og rør til den er absorbert. Gjenta til buljongen er brukt opp, eller til du synes den er nok tyktflytende, og at risen er al dente (med litt kjerne i midten). Det tar cirka 20 minutter, alt etter hva slags ris man bruker. Les på pakken angående koketid og væskemengde, og juster etter det. Mens risen koker, rasp skallet av sitronen og rasp opp 50 gram geitost.
  • Når risottoen har tatt opp den siste buljongen og er bløt og kremet, røres erter og spinat inn. La risottoen koke et par minutter og ta den av varmen.
  • Rør inn geitost, ferskost, smør og sitronskall. Smak til med sitronsaft, salt og grovmalt pepper.
  • Stek scampi hurtig i litt olje. Ta den av varmen og strø på salt og raspet brun geitost. Siden scampien er varm, vil geitosten smelte.
  • Server risottoen helt nylaget, med scampi og ekstra geitost på toppen.
-
+

Vill burger med brun geitost og enebær

  • 300 gkjøttdeig
  • 100 graspet brun geitost
  • 6 stkenebær
  • salt og pepper

Hamburgerbrød

  • 7 dllettmelk
  • 1 dlrapsolje
  • 1 tssalt
  • 2 sssukker
  • 1 kghvetemel
  • 50 ggjær eller 1 pose tørrgjær

Burger:

  • Ha kjøttdeig i en stor bolle sammen med raspet geitost, knuste enebær, salt og pepper etter smak. Bland alt med hendene og form deigen til fire boller, som du klemmer flate. Legg burgerne i kjøleskapet til du skal steke dem.
  • Stek burgerne i en stekepanne på hver side, til de er gjennomstekte. Server gjerne med hjemmelagde hamburgerbrød, sprøstekte baconskiver, ketchup, sennep, salat og rømme.

Hamburgerbrød:

  • En porsjon gir cirka 20 burgerbrød.
  • Varm melken til 37 grader. Rør ut gjæren i melken. Ha alle ingrediensene i en bakebolle og elt deigen i en kjøkkenmaskin, minst fem minutter (ti minutter for hånd). Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbelt størrelse, cirka én time.
  • Ha litt mel på bakebordet og hell ut deigen. Del deigen i 20 like deler. Rull alle delene til boller. Kjevle bollene ut til de cirka er ti centimeter i diameter. Legg dem på bakepapirkledde stekebrett, og hev i minst 40 minutter.
  • Stek dem på midterste rille i forvarmet ovn på 200 grader i cirka ti minutter, til de er gylne. Avkjøl brødene på rist. Hamburgerbrød er fine å fryse.

-
+

Brunostekake med skogsbær

  • 150 gdigestive kjeks (eventuelt glutenfri kjeks)
  • 50 gvalnøtter
  • 100 gsmør
  • 150 gbrunost

Fyll

  • 300 gkremost naturell
  • 3 dlkremfløte
  • 100 gbrunost
  • 150 gmelis

Topping og pynt

  • 200 gfrossen skogsbærblanding
  • 2.5 dlvann
  • 50 gmelis
  • 3 stkgelatinplater
  • bjørnebær
  • brunost

Slik gjør du:

  • Smuldre kjeksen i biter i en stor bolle. Hakk nøttene, smelt smøret, rasp osten og bland alt sammen i bollen med hendene. Trykk deigen ned i en cirka 25 centimeter stor form smurt med smør. Sett formen i kjøleskap.
  • Rasp brunost i en bolle, tilsett kremosten og bruk en stavmikser for å blande dem sammen. Rør inn melisen. Sett bollen til siden.
  • Pisk kremfløte til krem, og bland kremen forsiktig med osteblandingen. Ta formen med bunnen ut av kjøleskapet, og hell oste- og kremblandingen over bunnen, bruk en slikkepott for å få ut alt og spre det i ett lag over kaken. Sett formen i kjøleskap igjen.Legg gelatinplatene ved siden av hverandre i en stor form med vann. La dem ligge i bløt i fem til syv minutter.
  • Ha bærene i en bolle. Ha i vann og melis, og bruk blenderen for å knuse bærene og blande alt. Sil av bærsausen for å fjerne bærsteiner. Klem vann ut av gelatinplatene og varm dem forsiktig i en kasserolle slik at de er oppløste. NB: De må ikke koke. Hell så bærsausen forsiktig i gelatinen mens du rører med en visp.
  • Ta ut kaken fra kjøleskapet og hell forsiktig geléblandingen over osteblandingen. Bruk en slikkepott for å få en jevn flate. Skyll bjørnebærene, og stikk dem ned i geléblandingen. Sett kaken kjølig til den stivner, cirka fire timer.Før servering kan du pynte gelélokket med brunostskiver du stikker ut med pepperkakeformer eller skjærer med en kniv, samt flere bjørnebær du kan dele i to.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk